
Når en lek blir seriøs. Så blir konsekvense akkurat som realitene i livet. Slik var denne fredagen. Det eneste de fleste viste. At dagen var dedikert til å være president. Altså regjerende for ett ubevist land. Selv om ingen av oss hadde dedikert tid til valgkamp eller å samle skarer til å bli våres velgere. Så ble hele skolen full av presidenter. Vi fikk alle ta del i ett spill fra Damaris. Som er en ideel organisasjon av ett slag.
Spillet gikk på at du var President Nulagi. For det oppfunnet Mobesi i Afrika. Som just hadde blitt frigjort fra England. Det var i realiteten en tidligere koloni som var rual og full bønder som hadde muligheten til å komme opp på ett respektabelt nivå økonomisk. Hvis vi i sammen tok de rette avgjørelser. Til sammen var det 4 avgjørende valg som gjorde spillet spennede. Spillet er i all enkelthet ikke lagt for å gi muligheter til det som er mulig i den virkelig verden. På grunn av dette så blir simulasjonen enkel, men samtidig en tankevekker.
Runde 1:
La meg presentere første spørsmålet. Som var så enkelt og avansert samtidig: Hvilken type økonomi vil du velge? Du kunne velge mellom Rual selvforsørgende økonomi (ren landbruksøkonomi), Mono økonomi (altså satse all produksjon på en type jordbrukstype for eksempel kaffe) elle moderne spredt økonomi (industrialisert markedsøkonomi). Vi tok håndavstemmening i blinde. For å si det slik at en fikk veldig mange stemme. Før dette var det ett par taler for de forskjellige økonomiske gevinster og tap ved å ta ett valg. Skal ikke utdype mitt synspukt mer enn jeg var uenig med det som vant avstemmeningen. Vinner var Rual selvforsørgende. Noe som i simulatoren gjorde at landet levde trygt i en periode, men skapte ikke noe økonomisk vekts.
Runde 2:
Nå har det gått litt over en time av skoledagen. Neste delen begynner. På grunn av valget så har ett naboland sett at de er sterkere militært enn Mobesi. Da fikk vi i plenum to alternativ. Enten ikke gjøre noen ting og satse på at naboen ikke var så agresiv eller låne penger fra utlandet for å kjøpe våpen og forsvare landet. Det ble valg. Der vi alle skulle inn i stemmerom og ha ett uoffiselt hemmelig valg. Timen var over enda en pause og skulle få svaret når pausen var ferdig. Vi gikk spente ut. Sikkert noen som åt på neglene og ønsket at de stemte på vinneren. Det ble solid seier til å sitte og vente på at naboen ikke skulle angripe. 66 mot 6 stemmer. Nå sier jeg fakta: Jeg var blant dem 6. De som kjenner meg hadde ikke trodd det.
Runde 3:
Så kom tredje del av spillet, der landet ble invadert. Så spillet egentlig over. Men konfrasieren lot oss ta det jeg stemte på gjelde for å redde landet. Noen er smarte nok til å gå til krig når noen vil løpe med AK i nabolaget. Ja, det er fortsatt ett spill. Vi fikk spørsmål om hvilke valg vi ville gjort med lånene som vi tok for å betale for våpenene. Alternativene skal jeg ta enkelt foran dere: Første, kutte tilbake på skoler og helse. Andre, kommersiell landbruk og skogbruk. Tredje var kutte skoler, helse og annet nødvendig + å satse mer på export og ha minimum invisteringer i det nødvendige for landet. Akkurat som det første spørsmålet så gikk det gjennom samme prosess for å få ett samlende resultat. Vi diskuterte i grupper. Men vi gikk fra ett bord til to bord. Så de sammenslåtte bordene ble til regioner i landet som måtte ha en talsmann. Min region valgte meg. Nok om det. Vi hadde en real diskusjon fra alle sider og stemmesanking for sin sak. Det ente opp med ett resultat som var for det første alternativet. Når alle regioner snakket i plenum med sine respektive ledere. Så ble resultatet for det samme. Det takket være korrupsjon i to grupper. En av lederene fikk sjokolade for å forandre resultatet. Så vi kan ikke si at norden er uten muligheter for korrupsjon. Selv om det ble funnet ut så ble resultatet gjeldene. For det er slik realiteten er. Når konfransieren fikk resultatet så ble det funnet ut at Verdensbanken og IMF ikke godtok ett slik resultat på grunn av mulighetene for gjennbetaling av lånet. Så vi måtte bare ta til takke for tredje alternativet.
Runde 4:
Nå ble det siste valget. Vi var ferdig med å være president Nulagi for Mobesi. Nye tider var i emning. Det ble forandring. Alle sammen endte opp som leder for Verdensbanken med det lydende navnet Dawson. Nå skulle vi bestemme skjebnen for landet vi hadde vært del i forme. Fra utsiden med makt. Slik som de gjør i virkeligheten. Mulighetene var tre: enten kutte gjelden til landet, kutte gjelden med krav eller å gi Mobesi straffen å refinansiering lånet med nye lån. Nå begynner det med store diskusjoner på hvert bord. Der alle sier sin mening. Diskusjonen går heftig blant enkelte. Noen skuer ned i jorden i frustrasjon over ingen forståelse for sin sak. Andre smiler fordi de får overbevist noen flere til sin sak. Slik går det til konfransier spør om noen har spesielle meninger. De fleste som rekker opp hånden for sagt sin del. Etter konfrontasjonen lirer konfrasier fram ett par ord og sier at dette var bare som takkevekker og ikke noe som forandrer spillet slik som de forgående spørsmål.
Dermed er spillet offisielt over. Nå ble det tid for at hvert bord skulle lage ett innslag på halv time afrikansk tid. Det ble afrikansk tid helt til konfransier mistet tålmodigheten. Har dessverre ikke noen bilder fra selve opptredene, men det er sikkert noen vakre bilder på andre hald studenters blogger. Peace.