Micro Machines er for de som var unger på nittitallet. Noe av det store ved siden av Lego og Playmo. De var bittesmå. Så du mobbet vennene som var to år mindre og sa at demåtte prøve å svelge de. Det er ikke akkurat det samme med micro finanse. Den store forskjellen er at micro bilene var mini biler av det kuleste i verden: Matchbox(bare en ønske tanke: Se for deg en 8 åring dytte på en ekte hummer inn i en garasje, han vil ikke komme langt, eller en annen gutt parkere en Mazda 323 inni en jerry kanne, det skjer rett og slett ikke).
Det som derimot skjer at flere organisasjoner lar noen av de fattigste i verden få ta del i verdenshandelen. De får muligheter til smålån å skape lokale markeder, på deres primisser. Ok, nesten helt på deres premisser. Siden de jo må stå inne for noen betingelser ovenfor låntageren. Det er jo lån som bygger på tillit. De låner enten som en gruppering. Der gruppen står til ansvar fortilbakebetaling. Som oftest er det familie, naboer og bekjente som gjør dette. For de vil støtte hverandre og bygge opp positivt omdømme til utlåner. Slik at de kan over sikt få større lån og øke muligheten for å bygge ut sin egne bedrift/ avkasting.
Du vil sikkert si: Javel, hvorfor ikke bare gi dem pengene? Mine kontra spørsmål er da. Hvor er æren? Hvordan langsiktig virkning har det? Hvilken mentalitet gir du folkene som ”bare” skal ta imot?
Vi kunne sikkert hatt råd(hvis vi i vesten hadde kuttet noen ørsmå prosenter i våres militær budsjetter) til å gi dem litte granne sukker i grøten. Min teori som jeg ikke er alene(tror det i allefall) om. Er at hvis du gir noe hele tiden så skaper du en avhenighets syklus som ikke skaper så mye. For da skal både giveren ha noe å tilby samtidig som det forventes av motageren noen ytelser uten forbehold. Dette kan fungere i stort omfang. Men faller alltid mye av de store summene ned til hvermansen i Bangladesh, India eller øst-Afrika? Det er noe som bør utforskes(noe jeg heller ikke kan gi svar på).
Så jeg stiller meg positiv til det som micro finans gjør. Det åpner muligheter for mange som ikke kunne gjort så mye annet, med den internasjonale handelen vi har nå. Lurer på om det var mange skuffende tryner i Europa når bøndene begynte med samvirkerlag. Der de omprioriterte til store bruk og slo pengene i sammen for indistruelt landbruk på slutten av 1800 tallet og begynnelsen på 1900 – tallet. Kanskje vi rett og slett er skeptisk så lenge det ikke omhandler oss? Eller er vi bare litt kyniske og vil heller ha en bil til i garasjen.
Akkurat som jeg (kanskje flere enn meg?) mobba vennene som var mindre fordi vi ville se dem svelge en micro machine. Kanskje vi kan ta den mentaliteten over på micro finans. Se på de positvie sidene. Tenke at folk kommer unna fattigdom. På sine egnes primisser(så å si). Så kan de få samme muligheten hver enkelt. Bare via organisasjoner som spesialisere seg på hvordan det funker. Slik som Strømme Stiftelsen og deres partner organisasjoner. Garmeen Bank osv.
Linker:
http://www.strommestiftelsen.no/
http://www.grameen-info.org/
http://www.opt-init.org/framework/pages/appendix2Case1.html
