Tanker om de hvite i Kampala

Hvis du er hvit så kan du betale det dobbelte.
Hvis du er hvit så liker du best middag med chips(pomfri).
Hvis du er hvit så skal du ikke kunne si Masao(stopp) på taxien.
Hvis du er hvit så må du for all del hoppe på Boda Bodaen(Motorsykkeltaxien).
Hvis du er hvit så er du venn av alle du møter.
Hvis du er hvit så har du råd til å gi penger til alle du møter.
Hvis du er hvit så skal du alltid handle på plasser med væpna vakter på utsiden.
Hvis du er hvit så skal du for all del ikke ete Matåke, Casava eller annen lokal tilberedt mat.
Hvis du er hvit så skal du drikke vann.
Hvis du er hvit så skal du synes maten smaker merkelig.
Hvis du er hvit så skal du synes det er varmt.
Hvis du er hvit så skal du høre på alle kanter at huden din er hvit.
Hvis du er hvit så har du aldri levert glass flasker igjen på supermarkedet.
Hvis du er hvit så må du for all del få tilbud om safari som organiseres av en venn.
Hvis du er hvit så kan du slippe ”billig” unna når du skal igjennom metalldetektorer.
Hvis du er hvit så har du ett fint nettverk med folk som kan være aktuelle som brevvenner.
Hvis du er hvit så skal du hilse høffelig på alle unger du møter.
Hvis du er hvit så skal du ikke vite at Bombo Road og Jinja Road er forsettelser på Kampala Road.
Hvis du er hvit så har du ingen anelse på den virkelig verdien på varen som selges.
Hvis du er hvit så skal du gladelig gi bort både telefonnummer og mailadresse.
Hvis du er hvit så må du hoppe inn i taxien til hvem som helst.
Hvis du er hvit så kan du gjerne ofte bli invitert med bryllupsmøter(aktiv kollekt for å få råd til ha bryllup).
Hvis du er hvit så er det ikke så farlig om du bli lurt av selgeren. Fordi sannsynligheten er minimal for at dere sees igjen.
Hvis du er hvit så …

Dette er ikke skrevet for å vise min avsky mot disse elementene som eksisterer i bybildet. For ja, de er der og vi møter dem hver dag. Til tider er det sabla morsomt å ”henge” boda boda sjåførene(bare spør OJ). Ellers så er tingene satt litt på spissen for å krydre hverdagen for dere i Norge. Som slipper billig unna, med de som selger for Leger Uten Grenser(jeg vet hvem dere er) på sommeren i Markens. Det er peanuts iforhold til dette som møtes bare med å gå forbi City Square Kampala. Peace.

Obelix Kompleks(Bigman)

Obelix fra bladet Asterix

”Hey there bigman”. Er velkomsten jeg nå får på det lokale supermarkedet i Mulago. Har tilvendt meg ropene fra ungene om ”Muzungo”. Ja, vet fortsatt hvordan hudfarge som er på kroppen min. Smiler og vinker tilbake til de.

Vet ikke om det er fordi jeg er svær. Obelix kompleks har jeg aldri hatt. Fordi ja, kanskje kraftig bygd, men ikke feit. Alikevell hilser butikksjefen meg med ”Hey there Bigman”. Har aldri i det lokale supermarkedet flashet med penger eller brukt store summer. Så jeg vet ikke hvor butikksjefen tar det ifra. Det ender som oftest opp i noen brus og en avis. Har lett sett andre lokale som legger igjen mye mer enn meg. Må slutte å skrive om det før det virkelig ligner på Obelix kompleks her. Dermed vet jeg ikke om det tilordet har noe bety: slik som Uncle har her. Uncle er derimot noe du sier til de som er eldre enn deg som du respekterer. Bigman vet jeg ikke verdien av. Eller om det bare er en høffelighetsfrase(som han ikke har brukt før nå). Dermed får jeg bare være ”bigman” framover også, Ikke lenger bare ”muzungo”.

Pst: Har i allefall godt ned 5 kilo siden jeg landa på Entebbe International Airport.

Dagene går og går

Wandegeya

Skiten siger innover gatene og regnet lager kaos(spesielt i traffiken og strømmen går gjerne). Utenom dette så er Kampala en fin plass å være. Folket vil gjerne ha dobbel pris av en siden man er hvit. Gjerne få telefonnummeret/mail adressen på Taxien fra byen eller få deg til å betale den. Etter å bare møtes for første gang for 2 minutter siden. Kampala er fortsatt en fin plass å være.

Dagene på kontoret er noe for seg selv. Selv om du vet om tidspunktet alt er satt opp. Så kan du egentlig glemme viktigheten av å være presis. Det gjelder afrikansk tid. Just a moment. Give me 5 minutes. Noe som oftest ender opp i en halv times venting for å få skrive under ett relativt unyttig papir eller kvittering på noe som er betalt. Fortsatt er det fint å være i Kampala.

Har vært på møte/gudstjeneste på anglikanske kirken All Saints. En 70 år gammel kirke, med kirkeklokker og orgel. Dette var ett møte av en annen verden/karakter. En atmosfære av søvnløshet og angst kan jo sprekke ryggen og ønske etter sukker kommer ganske kvikt i slike situasjoner. Heldigvis hadde teamkompisen tatt med Menthos. Så møte/gudstjenesten ble reddet. Prøvde å følge med på bønnene og sangene som kom om en annen. Pluss opplesningen av de som hadde spørt om å gifte seg: første og andre gang, ble ropt opp. Lite pinlig? Ok, så jeg var lost der jeg satt bakerst i en ukjent verden. Orgelet sang for full musikk. Sangen blant publikum gikk i ujevnt tempo. Presten ledet både sangen og møte/gudstjenesten med stiv kvitret stemme som var vanskelig å få med seg. Når taleren Dr. ett eller annet kom opp. Satte folk seg ned. Hørte lydig etter. Jeg derimot spurte igjen om enda en menthos. Team kompisen min syntes hele seansen med anglikanske var morsomt. Kan skjønne det, uten tvil. Det kom til nattverden. Da fikk vi sett på tiden og med tanke på flere avtaler som vi hadde senere den dagen. Så kom vi fram til at vi skulle snike oss ut når folk begynte å gå fram. Noe vi gjorde. Enda er det fint å være i Kampala.

Dessuten så har vi også vært på bedriftsbesøk. På erverdige URI – Uganda Resarch Institute som er rett ved Pepsi sin fabrikk(bare så du vet det). Ikke at det var særlig planlagt besøk. Vi skulle egentlig på Shoprite og se oss rundt. URI viste ikke vi som team eksisterte før vi kom oss inn porten. Vi kom inn porten. Gikk noen meter til, så løper sikkerhetsvakten etter oss. Roper og hoier som om vi krysset landgrensen uten pass. Etter om og men, så skriver vi oss inn i ett register med både adresser og telefonnummer(satte på alt det norske: håper han koser seg). Deretter gikk vi inn igjen. Fikk sett på forskjellig papir. Hvordan det ble til papir. Det er ikke snakk om papyrus eller tre papir. Nei, banan, annanas & bomull som det ble laget papir av. Som en eller annen gang seinere kanskje kommer ut på markedet. Vi skulle ikke bare få se den avdelingen. Gleden var på deres side. Så vi fikk se både kjøttavdelingen og en drøss til. Hvis vi kommer tilbake skulle vi få se resten også. En fun fact: Vi har gjort det samme som Japanske direktører for større bedrifter. Besøkt URI og skrevet hva vi syntes var kult av nyvinninger. Å være i Kampala er fint akkurat nå.

Pst – Brustest + er her. Endelig har Miranda Pineapple(Annanas) kommet til det lokale supermarkedet. Dermed en minitest(les saken:Chamuka and Win, for hele brustesten). Noe som jeg dessverre ikke vet. Er om alle som leser har drikket Annanas brusen som selges i Molde området. Fordi denne ligner, ligner veldig. Bare litt søtere seff. For alt må være veldig søtt. Ettersmaken blir liggende i munnviken uten å være påtrengende, bare ett lite hint om at det hadde vært godt med en slurk til. Noe det ender opp med så lenge du har denne slags brusen. Må også gi en karakter på den i samme skala som forrige gang. Bare for å ha en skala å holde fast i. 0 er flasken mer verdt enn innholdet. 5 er kjøp deg kasse og del i nabolaget. Min karakter blir 3,6. Akkurat som Miranda Fruity. Jada, det er fortsatt muligheter for at det er bra i Kampala akkurat nå.

Miranda Pineapple

Så hvis du lurer på om jeg bare drikker Stoney. Sitter på kontoret og venter på signere noen papirer. Bruker opp Ush(Uganda Shillings) på lokale supermarkedet eller ligger og sover i Kampala. Da tar du grundig feil. Ja, jeg drikker av å til stoney. Signerer av å til papirer. Må av å til bruke Ush på det lokale supermarkedet. Gjør det ikke hele tiden. Bare av å til. Dagene går og går. Det har vedvart med å være fint i Kampala.

Mango?

Det er første studiedag/fridag siden vi kom til Kampala. Der du selv prioriterer dagen etter du selv ønsker. Enten setter deg ned med en bok eller gjør noe smart som å renske pc’n for alt det unødvendige som du har på. For min del ble det ingen av delene. Jo, litt Luganda pugging. Ellers sabla lite effektiv arbeid. På grunn av hvordan dagen utartet seg. Hadde ordnet meg til og begynte på en av de enkle excersises som var i læreboka. Gikk opp for lunsj som vanelig i ett tiden. Der rett utenfor sto det en bil fra Uganda Telecom(Mango). En liten hvit pickup. Med en stor stige. Ikke akkurat ett vanlig syn foran Focus hovedkvarteret. Gikk inn hørte latter og noen uvanlige arbeidslyder fra matsalen. Gikk bare kjapt inn på kontoret. Der ser jeg bare en drøss med ledninger, kabler, plast og to stykker som diskuterer hvordan de skal ordne spaghettien(rotet i ledningene).

Var forbauset nok av Nissanen fra Mango på utsiden. Nå var de på kontoret også. Det betydde at det lureste var å ta tingene og jobbe hjemme inntil lunsj. Plutselig kommer Vincent ned og sier at de trenger pc’ne våres slik at de kan få innstillingene til internettkoblingen. Smilet er stort fra ham. Dette er noe han har ventet lenge på. Siden leverandøren var for ikke lenge siden helt tom for utstyr: spesielt for trådløst. Tok med opp pc’n, lot arbeidet med Luganda ligge. Gikk inn på kontoret igjen. Der var de samme arbeiderne som jobbet tidligere. Etter å ha ordnet strømmen til pc’n. Tok han ene to sekunder. Så var alt i boks. Da var pc’n min for første gang siden Hald på internett. En dag utenom det vanlige. Det var ufattelig deilig å få oppdatert AVG. Så klagene fra diverse programmer slutter å dukke opp. Er det dem eller jeg som skal ha kontrollen?

Etter arbeiderne fra Mango hadde gått for å jobbe en annen plass. Så gikk strømmen. Den gikk skikkelig. Akkurat slik som den pleier. Midt i en oppdatering. Som jeg hadde begynt med for andre gang. Irritasjonensnivået toppet seg rett å slett. Løsningen var enkel vente til strømmen kom tilbake. Noe som skjedde smått om senn. Dessverre kom ikke nettet opp. Derfor ble valget enkelt. Bare ta ned pc’n og forsette på Luganda. Enn å vente på å fullføre oppdateringer før stengetid av kontoret. Noe som jeg ikke ville rekke. Takknemlig er jeg uansett. Fordi nå har jeg mulighet framover til å sjekke småting på nettet på kontoret. Mens, de store oppgavene på nettet tar jeg på Web City. Så internett(ADSL) har kommet hit. Tro det eller ei. Det er herlig og gjør livet lettere. Fantastisk rett og slett. Tumbs Up! Mweraba.

Chamuka and Win

Nå er den Store dagen her. Brustesten er her. Man skal holde det man lover. Uten tvil. Intet nytt under solen. Ikke en gang her eller der. Man går ned med tomflasker(glassflasker only) og kjøper samme mengde nye flasker. Ellers betaler du ekstra pant(200 Shilling pr flaske). Nok om praktisk info. Her er selve introen. Den inneholder brus av variable smaker uten sitrus pga testerens diskvalivisering regler(det vil si allergi). Panelet er en person som hadde 3000 Uganda shillings(12 NOK), 600 Shilling pr Brus. Litt tid til å smake på de forskjellige. For deretter å skrive og ta bilder. Karaktersystemet er slik: 0 er flasken vært mer enn innholdet. 5 er kjøp deg en kasse og del ut i nabolaget.

Skal først introdusere de brusene som er med i testen. De aktuelle er første den verdensomspennende Coca Cola. Ikke Zero eller Light. Bare den helt ordinær Coca Cola. Nummer to er en annen slager Pepsi. Ikke Light eller Max. Bare helt ordinær Pepsi. Treeren er en lokal en med navn Spar Letta: Stoney Tangawizi kalt Stoney på folkemunnet. Fjerde er den lokale Miranda Fruity. Den siste finalisten er Krest: Tonic Water også lokal kalt Krest.

1. Coca Cola:

En av verdens mest kjente brus. Alle har hørt om den. Den eksisterer også her. Søt og god. En deilig ettersmak. Som alt annet i dette landet er søtheten på ett helt annet nivå enn i Norge + mindre kullsyre enn den. Selv i glassflaske. Er ikke avskyelig. Leken på tungen rett å slett. Bare litt vell søt for meg. Karakteren er 3,1.

2. Pepsi:

En annen storhet i bransjen som alle har hørt om. Seff er den her ellers hadde jeg ikke testet den. Drikker vanligvis ikke Pepsi i Norge, dermed ingen grunnlag for å kommentere i forhold. Det jeg derimot kan si den er overraskende god her. Ikke så usedvanelig søt, ja du kjenner sukkeret. Ettersmaken er der men den dreper ikke første inntrykket. Kullsyren er betraktelig sterkere enn kolaen og vekker oppsikt i munnviken. Rett å slett en liten luring. Nå skal gjøre noe jeg sjelden ville gjort hjemme. Gi mer skryt til Pepsi enn Cola. Men, her må det gjøres. Karakteren 3,4.

3. Stoney:

En lokal brusvariant fra Coca Cola Company. Ingerfærbrus som fuser i kjeften eller lager merker på himmelen(øvre munngab) om du vil. Har aldri smakt noe lignende. Det er ikke sært eller sjenerende det som hender i munnen. Smaken blir liggende å yppe til en ny runde. Så du tar gjerne en ny en med en gang. Kullsyren er på en måte underlagt ingefæren som jobber i munnen så den er ikke så veldig merkbar. Clouet på hvorfor denne er så god ligger akkurat der. For denne her er ikke veldig søt eller veldig forfriskende utenom ingefæren som ligger i munnen. Derfor er denne sykt god. Den slår Colaen lett og slår også pepsi med ett steinkast. Karakteren 4,5.

4. Miranda Fruity:

Miranda er en brusserie produsert av Crown Beverages i Uganda for Pepsico. Jeg tester bare en av mange varianter. Det finnes også smaker blant annet Ananas, Appelsin og Sitron. Den som ble tatt ble valgt fordi den fikk jeg tak på lokale supermarkedet, enkelt og greit. Dette er en bringebærbrus, en usedvanelig søt en. Hvis du har prøvd Eventyrbrusen til Hansa eller Coca Colas Julebrus i Norge og liker de to variantene så har du Ugandas svar på den her. Bare litt søtere seff. Kullsyren biter ikke fast akkurat, men den søte smakene mellom leppene gjør det. Nesten litt for mye. Legg merke til ordet nesten. Fordi du merke det tydelig, men du får ikke følelsen at det er feil. Derfor lar du det alltid gå greit. Helt til neste gang du kjøper denne brusen. Karakteren er 3,6.

5. Krest:

Dette er merkelig fenomen fra Coca Cola Company i Uganda. Du ser den overalt så å si i forskjellige størrelser. Smakstesten: Først får du en overdose av kullsyre i kjeften deretter en sær ettersmak som er udefinerbar. Ikke noe særlig karakter oversmaken og ingen anelse av kos i smaken. Bare rett å slett en uggen ettersmak som ikke vil gå vekk. Krest er rett å slett ikke tingen. Karakter 1,5.

Konklusjon:

Det er bare en brus her som jeg gjerne vil slippe å få servert. Alle de andre drikker jeg gjerne. Bare Stoney er soleklare favoritt. Ingen over ingen ved siden. Noe som slo meg ut var at Pepsi var en smule bedre enn Coca Colaen. Dette er noe jeg ikke ville sagt om de norske versjonene av de samme merkene. Miranda serien virker som en god serie. Skal prøve Ananasen når sjansen byr seg og den er tilgjengelig. Dessverre fikk den ikke være med her. Men ey, det er mer nok for denne gangen.

Husk: Dette er hvordan jeg syntes dette smakte. Du har kanskje en annen opplevelse av samme drikken. Så slapp av, nyt en kola eller Stoney. Its just guidlines not code of conduct. Ps: Chamuka And Win er en konkurranse lignende smileys, bare under korkene på både Pepsi og Miranda, hvis du får noe annet enn Chamuka and Win på korken så vinner du en bil. Chamuka betyr til lykke til. Dette er kanskje ett argument for å kjøpe Pepsi eller en Miranda.

Jakten på den forsvunnede kniven.

Når vi var små så pleide vi av å til å spille ett spill som hette Den forsvunnende diamant. Der målet var å finne den ene diamanten på en eller annen måte på det afrikanske kontinent. Der du begynte fra en av tre startpunkter med ett mål for å få tak i den spesielle diamanten uten å blakke deg helt. For du visste aldri om du måtte ta sjanse å kjøpe flybilett eller ferje til Madagaskar.

Men, nuh er det på tide å komme seg ut av barndommen og komme fram til nåtid. Der jeg er midt på spillebrettet. Som en brikke er jeg plassert midt i Kampala. På leting etter den forsvunnede kniven. For uansett hvor du skal ete i Uganda. Så skal det for all dels ikke gjøre dem med kniv(Kaso, Kasamba, U name it). Alt skal etes me gaffel(Eoma elle noe sånt) og fingrene. Var på Caddies Fastfood. Bestilte Fries og sauseges. Fikk maten med bare gaffell og ketchup. Måtte til og med be om Salt(det kan lages en annen sak om senere i samme som med Brus testen). Når jeg spurte pent om kniv så ble det vas. Ikke kødd en gang. Trenger du virkelig kniv? Ja, gjør nok det.

Ledership Summit 08. Kan kommentere det med kniven der også. Vi var der fra tirsdag til søndag ettermiddag. Første kvelden besøkte vi ”Gerenges Fine Establishment” hvor du bestiller Saus(aka kjøtt eller fisk hvis det er det som blir servert fra servitrisen). Der fikk vi fisk(vil vite hvordan les: forrige settning) men uten mulighet for å bruke kniv på den.

Selve leiren fikk vi to varme måltid dagen. Gjerne enten med fisk eller litt kjøtt. Greit det for all del. Maten var sabla god. Du måtte rett å slett bare voldta enten fisken eller kjøttet for å få delt det med gaffelen. For kniv? Hvem bruker det? Hva brukes den til?

Så jakten min forsetter. Er tilbake i Kampala. Har fridag og skal ha lunsj sammen med team kompisen. Er på en kinesisk resturant. Tenker ikke så veldig hardt på hvordan å få maten i seg egentlig. Fordi? Jeg er svinaktig sulten i gjerningsøyeblikket. Helt til vårrullen dukker opp. Da ser jeg med forbauselse at vi har gaffel og spiseskje, men ingen kniv. Spør høffelig om det er mulig å få kniv? Nei, du eter vårrullen med servietten, men du kan få spisepinner.

Som du sikkert skjønner. Så er det en forundret person som vandrer rundt i Mulago, Kampala. Kniv, hvor er kortet som gjør at jeg finner en plass de eter maten med kniv? Eller må jeg gå på ett supermarket å ta med meg når jeg skal ete ute?

For hvor er den forsvunnede kniven gjemt seg. Vilken brikke er det som har funnet den. Det er sannelig ikke meg i allefall. Sikkert Act Now teamet i Kampala som funnet den, å siden terningen allerede kastet og spillet er i gang. Så er det bare å forsette med full guffe uten kniv selvsagt. Neste prosjekt blir jakten på den forsvunnende …

Leadership Summit 08

 

Ey, to uker i Afrika har gått. Som dere vet så er jeg fange nummer 43 på kveldstid. Det har jeg ikke vært på en stund. Siden vi som Team Uganda har vært i Gerenge på Leadership Summit for Christian Unions(ops: glemte myggnettingen).

 

Der hovedfokuset var å være tjenende ledere. Leiren hadde imponerende lange dager med heftige forlesninger. Alt fra en Dominkansk Amerikansk pastor til styrelederen for Focus Uganda. Programmet begynte i 0500 og ente som oftest i 2400. Hvis du tror pinsevenner i Norge er karesmatiske, tro om igjen. For første gang i mitt liv følte jeg meg som lutheraner. Der jeg stod blant dansene afrikanere med ett lydanlegg som hørtes ut til å sprekk i tusen biter. Forklaringen på hvorfor jeg trodde det er enkel. Det virket som om de hadde sprengt høytalerene, ikke stilt på diskanten, satt på full guffe på bassen, glemt å tenke på monitor og sist men ikke minst stilt full lyd på mickrofonen også. Tar du an?

 

Ellers utenom om den full pakke ledersamlingen. Så har vi som Team Uganda fått mulighet til å bli bedre kjent med arbeidskollegaene våres både før og etter leieren. Noe som gjør det lettere for å oss på lengre sikt. Vertsfamilien er snille og omtenksom. Vi stiller spørsmål på ting vi ikke forstår og får konkrete svar.

Sola steiker med delvis regn. Siden vi er i regntiden. Uganda har to årstider. Enten regn eller intet regn. Så de ”innfødte” synes det er kaldt på denne tiden. Mens jeg koper i varmen. Drikker en drøss med vann, men kjenner det fortsatt. Har rett å slett får mye hår på kroppen og ungene til vertsfamilien lurer på hva det er for noe. Pigade morsomt hver gang.

 

Har dessverre ikke tid til å skrive mer. Må putre videre i Mulago, Kampala. Kanskje du har fått en liten følelse av livet til en Colaholiker i Afrika. Hva vet nå jeg. Hilser fra Ole Johan, det går bra med ham. Jeg hilser også heim te kjente å kjære. Trill men don’t die, they multiply.

Første dager i Kampala

 

Akkurat nå er jeg bosatt i Kongedømmet Buganda. Der Museveni regjerer sammen med sine partnere i Kongressen i republikken Uganda. Forvirrende? Velkommen til min verden nå om dagen. Forvirrende. Ikke alt er forvirrende. Det er spennede å være her. Folkene er snille og hjelpsomme. Har aldri i mitt liv følt meg så unyttig før: Som på ett planleggingsmøte for en CU(Christian Union) for Chembugu Universitetet(Kanskje det staves slik?). Det er ikke ett problem å være unyttig nå. Fordi vi blir sikkert brukt til noe senere. Enn å ”stjele” ett kontor fra amerikanere på Focus hovedkvarteret.

 

Søvn er ikke noe problem. Utenom at det virker som vi ligger i hvit celle. Med dette mener jeg hvordan myggnettingen dekker sengen slik at hele verden er låst utenfor. Pluss du må grave deg ut hver bidige morgen. Har dessverre ikke nummer på døren eller på klæra. Ops, det har jeg jo. 43 i sko. Så jeg er om natten: fange 43.

 

Nei, Uganda er ikke ett fengsel. Det er ett grønt rike, med ufattelig smakelig retter. Alt skal helst være varmt. Enten i en grøtlignende form, vårrull ligende eller rett å slett stuinger av grønsaker og alt annet. Det smaker godt og metter godt. Lite kjøtt. Men, det er vel bare vi i vesten som har så mye kjøtt til maten i verden. Så det er forståelig. Hvis colaen er en gjenstand som forteller noe om landet. Da kan jeg si at den er søt. Skikkelig, skikkelig søt. Den er søt slik som cola godteriet fra Haribo, eller Slush hjemme. U dig? Det må rett å slett prøves. Er tross alt colaholiker i afrika. Smakstester av flere brus kommer mest sannsynlig som sin egen sak senere. After the camp.  

 

Møte med African Time fikk vi allerede på flyplassen. Når Act Now Øst Afrika gjengen ble hentet. Måtte vi vente på våres verter. De var left behind i en bilkø. Noe som er helt normalt i Kampala. Der ble vi tatt imot en time for seint av Uncle Sam, Pam & Faith. Pam og Faith har vært i Norge akkurat slik som vi er Uganda. Skikkelig stilig. Fikk ett gått møte med dem. De sleit litt med å si navnet til Ole Johan. Mitt gikk litt mer smooth. Jakob er vel internasjonalt Yakubo(Luganda bitches!).

 

Yes. Kan ikke si alt eller vil ikke si alt om de første dagene i Kampala. Kunne sikkert gitt ett par sider. Men det er ganske unødvendig fordi det ville være kjipt å lese. Husk at dere i Norge er i tankene mine(dere vet hvem dere er). Dere som er rundt i verden fra Hald også. It is what it is. Så framover blir det mer Tjapati, Rollex, Commando etc. Ikke minst Kela og Jabari. Peace.