Første dager i Kampala

 

Akkurat nå er jeg bosatt i Kongedømmet Buganda. Der Museveni regjerer sammen med sine partnere i Kongressen i republikken Uganda. Forvirrende? Velkommen til min verden nå om dagen. Forvirrende. Ikke alt er forvirrende. Det er spennede å være her. Folkene er snille og hjelpsomme. Har aldri i mitt liv følt meg så unyttig før: Som på ett planleggingsmøte for en CU(Christian Union) for Chembugu Universitetet(Kanskje det staves slik?). Det er ikke ett problem å være unyttig nå. Fordi vi blir sikkert brukt til noe senere. Enn å ”stjele” ett kontor fra amerikanere på Focus hovedkvarteret.

 

Søvn er ikke noe problem. Utenom at det virker som vi ligger i hvit celle. Med dette mener jeg hvordan myggnettingen dekker sengen slik at hele verden er låst utenfor. Pluss du må grave deg ut hver bidige morgen. Har dessverre ikke nummer på døren eller på klæra. Ops, det har jeg jo. 43 i sko. Så jeg er om natten: fange 43.

 

Nei, Uganda er ikke ett fengsel. Det er ett grønt rike, med ufattelig smakelig retter. Alt skal helst være varmt. Enten i en grøtlignende form, vårrull ligende eller rett å slett stuinger av grønsaker og alt annet. Det smaker godt og metter godt. Lite kjøtt. Men, det er vel bare vi i vesten som har så mye kjøtt til maten i verden. Så det er forståelig. Hvis colaen er en gjenstand som forteller noe om landet. Da kan jeg si at den er søt. Skikkelig, skikkelig søt. Den er søt slik som cola godteriet fra Haribo, eller Slush hjemme. U dig? Det må rett å slett prøves. Er tross alt colaholiker i afrika. Smakstester av flere brus kommer mest sannsynlig som sin egen sak senere. After the camp.  

 

Møte med African Time fikk vi allerede på flyplassen. Når Act Now Øst Afrika gjengen ble hentet. Måtte vi vente på våres verter. De var left behind i en bilkø. Noe som er helt normalt i Kampala. Der ble vi tatt imot en time for seint av Uncle Sam, Pam & Faith. Pam og Faith har vært i Norge akkurat slik som vi er Uganda. Skikkelig stilig. Fikk ett gått møte med dem. De sleit litt med å si navnet til Ole Johan. Mitt gikk litt mer smooth. Jakob er vel internasjonalt Yakubo(Luganda bitches!).

 

Yes. Kan ikke si alt eller vil ikke si alt om de første dagene i Kampala. Kunne sikkert gitt ett par sider. Men det er ganske unødvendig fordi det ville være kjipt å lese. Husk at dere i Norge er i tankene mine(dere vet hvem dere er). Dere som er rundt i verden fra Hald også. It is what it is. Så framover blir det mer Tjapati, Rollex, Commando etc. Ikke minst Kela og Jabari. Peace.