Leadership Summit 08

 

Ey, to uker i Afrika har gått. Som dere vet så er jeg fange nummer 43 på kveldstid. Det har jeg ikke vært på en stund. Siden vi som Team Uganda har vært i Gerenge på Leadership Summit for Christian Unions(ops: glemte myggnettingen).

 

Der hovedfokuset var å være tjenende ledere. Leiren hadde imponerende lange dager med heftige forlesninger. Alt fra en Dominkansk Amerikansk pastor til styrelederen for Focus Uganda. Programmet begynte i 0500 og ente som oftest i 2400. Hvis du tror pinsevenner i Norge er karesmatiske, tro om igjen. For første gang i mitt liv følte jeg meg som lutheraner. Der jeg stod blant dansene afrikanere med ett lydanlegg som hørtes ut til å sprekk i tusen biter. Forklaringen på hvorfor jeg trodde det er enkel. Det virket som om de hadde sprengt høytalerene, ikke stilt på diskanten, satt på full guffe på bassen, glemt å tenke på monitor og sist men ikke minst stilt full lyd på mickrofonen også. Tar du an?

 

Ellers utenom om den full pakke ledersamlingen. Så har vi som Team Uganda fått mulighet til å bli bedre kjent med arbeidskollegaene våres både før og etter leieren. Noe som gjør det lettere for å oss på lengre sikt. Vertsfamilien er snille og omtenksom. Vi stiller spørsmål på ting vi ikke forstår og får konkrete svar.

Sola steiker med delvis regn. Siden vi er i regntiden. Uganda har to årstider. Enten regn eller intet regn. Så de ”innfødte” synes det er kaldt på denne tiden. Mens jeg koper i varmen. Drikker en drøss med vann, men kjenner det fortsatt. Har rett å slett får mye hår på kroppen og ungene til vertsfamilien lurer på hva det er for noe. Pigade morsomt hver gang.

 

Har dessverre ikke tid til å skrive mer. Må putre videre i Mulago, Kampala. Kanskje du har fått en liten følelse av livet til en Colaholiker i Afrika. Hva vet nå jeg. Hilser fra Ole Johan, det går bra med ham. Jeg hilser også heim te kjente å kjære. Trill men don’t die, they multiply.