Det er første studiedag/fridag siden vi kom til Kampala. Der du selv prioriterer dagen etter du selv ønsker. Enten setter deg ned med en bok eller gjør noe smart som å renske pc’n for alt det unødvendige som du har på. For min del ble det ingen av delene. Jo, litt Luganda pugging. Ellers sabla lite effektiv arbeid. På grunn av hvordan dagen utartet seg. Hadde ordnet meg til og begynte på en av de enkle excersises som var i læreboka. Gikk opp for lunsj som vanelig i ett tiden. Der rett utenfor sto det en bil fra Uganda Telecom(Mango). En liten hvit pickup. Med en stor stige. Ikke akkurat ett vanlig syn foran Focus hovedkvarteret. Gikk inn hørte latter og noen uvanlige arbeidslyder fra matsalen. Gikk bare kjapt inn på kontoret. Der ser jeg bare en drøss med ledninger, kabler, plast og to stykker som diskuterer hvordan de skal ordne spaghettien(rotet i ledningene).
Var forbauset nok av Nissanen fra Mango på utsiden. Nå var de på kontoret også. Det betydde at det lureste var å ta tingene og jobbe hjemme inntil lunsj. Plutselig kommer Vincent ned og sier at de trenger pc’ne våres slik at de kan få innstillingene til internettkoblingen. Smilet er stort fra ham. Dette er noe han har ventet lenge på. Siden leverandøren var for ikke lenge siden helt tom for utstyr: spesielt for trådløst. Tok med opp pc’n, lot arbeidet med Luganda ligge. Gikk inn på kontoret igjen. Der var de samme arbeiderne som jobbet tidligere. Etter å ha ordnet strømmen til pc’n. Tok han ene to sekunder. Så var alt i boks. Da var pc’n min for første gang siden Hald på internett. En dag utenom det vanlige. Det var ufattelig deilig å få oppdatert AVG. Så klagene fra diverse programmer slutter å dukke opp. Er det dem eller jeg som skal ha kontrollen?
Etter arbeiderne fra Mango hadde gått for å jobbe en annen plass. Så gikk strømmen. Den gikk skikkelig. Akkurat slik som den pleier. Midt i en oppdatering. Som jeg hadde begynt med for andre gang. Irritasjonensnivået toppet seg rett å slett. Løsningen var enkel vente til strømmen kom tilbake. Noe som skjedde smått om senn. Dessverre kom ikke nettet opp. Derfor ble valget enkelt. Bare ta ned pc’n og forsette på Luganda. Enn å vente på å fullføre oppdateringer før stengetid av kontoret. Noe som jeg ikke ville rekke. Takknemlig er jeg uansett. Fordi nå har jeg mulighet framover til å sjekke småting på nettet på kontoret. Mens, de store oppgavene på nettet tar jeg på Web City. Så internett(ADSL) har kommet hit. Tro det eller ei. Det er herlig og gjør livet lettere. Fantastisk rett og slett. Tumbs Up! Mweraba.
