Kampala – min beskrivelse

Kampala

Dette er noe jeg skulle ha gjort for lengst. Før første måned hadde gått. Da ville versjonen begynte slik: Bråkete, full av alformange folk. Grisete gater, slitne Toyota Hiace på hvert bidige hjørne, skrikende folk som prater om Gud, selgere som roper på deg, boda boda sjåførere som sier de er din venn, tuting på høyt plan, full musikk fra Simba butikkene, moskeer som ber i allahs navn på speed, predikanter som er like kvasse i lydbildet som ett tveeget sverd og hål i hver bidig gate. Sånn kunne mitt herlige bilde av Kampala ha verdt.

Utenom at det bor rundt 4 millioner her. Med alle mulige økonomiske klasser. Kampala har sin sjarm også. Selv om det er vanskelig å skrive den uten å gi deg ett verdig bilde. For selv om folk bor tett og støyen er der. Så eksisterer det en sjarm bak alt bråkete. Ett bilde i det sentrale fra Kampala road til Old Taxi Park. Blir som oftest skremmende for en utforstående. Alle folkene og bilene mixet sammen på liten plass. Slik er det heldigvis ikke på alle andre sider. Selv om det er ganske fult overalt. Da tenker jeg på hvis du enten reiser til sentrum mellom 11 – 16 så er det kø. Hvis du skal ut fra sentrum rundt 12 – 19 i den rettning som jeg bor. Mulighetene er der for kø. Min enkle teori er at Kampala er ikke Kampala hvis det ikke er bilkø. Fordi da ville borgerne ha noe mer å gjøre enn å være i kø. Uten kø dannelse så har ikke byborgerne så mye å gjøre. Derfor trenger de kø. Skal dessverre ikke bo lenge nok til å få med meg hele effekten av køene. Det jeg har fått med meg er dette. Folk hopper ut av Taxiene og over Boda med en gang de kommer i kø. Da skviser bodaen seg mellom trafikken. Gjerne så nærme bilene at kneet til den sittende bakpå kan føle lufttrykket til bilene som kjøres forbi. Fortsatt har jeg bare snakket litt generelt om Kampala. Nesten for enkelt. På en gate er det Stager til Taxier og Bodaer. Autoriserte MTN selgere og gateselger. Som kan ha alt og ingenting. I den bydelen der jeg har brukt mest tid. Er det fire supermarkeder. Med forskjellig utvalg. Mye det samme, men alle stiller forskjellig. Det er en elektronisk butikk som selger for det meste mobiler og utstyr til mobiler. Hvis du er heldig så kan selgeren lete fram en usb penn. Bortiforbi så er det slaktere og Kalerwe marked. Ett marked er som marked pleier å være. Fult av selgere som har alt i denne verden. På den ene siden av markedet er maten. På andre er det klær og alt annet som du sikkert kan få bruk for. Gjerne prototyper av kopier som hadde gjort en kineser til å svette. Fordi den virke litt for ekte. Men Kampala har mer enn denne delen. Den har Nakasero Hill, som er NGO’er og turist gate så å si. For når du er nedeforbi Nakasero kommer du til Buganda Road som har 1000 Cups og to små afrikanske markeder laget for turister. Helt du ender til The Square hvor hovedpolitistasjonen ligger. Herfra kan du gå inn i busser, taxier igjen og folkemengden. For i Nakasero og Buganda Road er det relativt stille. Kampala er også mer enn ett par turistgater og plasser hvor NGO’er har hovedbaser. Du har rikingstrøk som Bugulobi, Ntinda og Kololo. Der du ser enda flere NGO’er på rekke rad. Deriblant Strømme Stiftelsen. Rikingstrøk i Kampala pleier å være litt slik. Ryddige gater, hus med svære porter, bevæpnete vakter og svære supermarkeder gjerne med ferskvare avdelinger. Ikke akkurat som slakteren i Kalerwe.

Kampala er en plass der forskjeller kommer til syne. Som tilligere skrevet. Så kan du ser det minste skuret og plasset på siden hverandre. Midt i Kalerwe. Så er det en svær mur med et digert bygg. På siden bygges det nå ett hus av bølgeblikk. Byen er også full av uforutsigbarhet. Som gamle byggninger fra 60 – tallet gjort om til kjøpesenterer. Der du kan gå i ganger fulle av de samme tingene i flere etasjer. Som den ene vi var innom og kjøpte verktøy. Hele bygget var dedikert til hus og rørlegging. Hvis du gikk inn videre og over gaten kommer du til ett nytt senter av samme slaget. Denne gangen finner du hvor supermarkedene finner storboksene med Rwenzori vann og Manji kjeks. For de er her på rekke og rad. Hvis du er fortsatt sulten kan du finne enda mer moro inn det senteret. Når har kommet ut av dette og stirrer nedover gaten ser du bilverksteder på rekke og rad. Alle med samme oljen og tilbud om Yana tyres. Africa run on Yana Tyres. Hvis du går opp en liten bakke og kommer inn i ett nytt område. Ser du Old Taxi park. Med butikker på sidene. Selgere som kommer løpende mot deg. Forsetter imellom alle de herlige Toyota Hiacene. Så kommer du til Luwum Road. Der har du flere senterere. Som oftest har hverdags elektronik. Gjerne mobiler, dvd’r sjapper og klesforretninger.

Kommer du ut av den stressende delen inn i Kampala road. Kan du prøve å få en taxi vekk fra dette området. Eller sette deg på en resturant. Noe annet som slår deg i denne byen. Er all hus byggingen. Det siste er stadioen til Kampala City FC (KCC) bygges nå deler om til Taxi Park. I begynnelsen av Bombo Road bygges det opp. I tiden jeg har bodd her har de satt opp to bygg før Wandegya. Wandegya er enda en bydel som fortjener annkjenelse. Her er det også ett marked. Traffiklys og taxi stopp. Hvor du kan få tak i alt og ingenting. Flere supermarkeder som tilbyr det meste. Med den kjente Agah Khan moskeen høre også til denne delen. Den som er på ett frimerke.

Hvis jeg ikke bare skal beskrive denne storby gate for gate, men hvordan omgivelsene føles så må det bli slik. Du er i en by som aldri står stille. Utenom på kvelden på søndagen. Da er kirkene på full gir og barene setter opp musikken. Ikke at jeg vet hvorfor, men slik er det. Byen er omgitt av små topper og bakker. Som gjør at det er sjelden altfor lange rette strekninger hvor du går og da snakker jeg ikke om veistandarden. For den er forskjellig etter hvor du setter dine bein. Hvis du først har kommet igjennom ett marked og ender i ei vanelig gate. Så kan du ”nesten” bli angrepet av unger som roper ”muuzungo” og smiler. En annen ting som vaneligvis skjer i Kampala er at du finner folk som springer opp til deg og spør hvordan du har det. Ut av dette komme personen å spør deg alt mulig. Hvilken klubb heier du på? Hvor bor du? Hvor er du fra? Hva gjør du i Kampala? Så man lærer å sette på en fast kasset av høflighet. Der du i tillegg stiller lignende spørsmål. Ikke minst hva synes du om Kampala? Svaret fra dem pleie å være uorganisert, folksomt og stressende. Kan se hva de sier. Hva som er stressende har allerede tydlig kommet fram. Men hvor jeg bor nå få jeg ikke følelsen av storby. Derimot bondegård. Fordi om morgen våkner man opp til hanen. Andre delen er kyllingene som går på gården. Av å til ser du geiter som går inne på plassen. Hvis vi er heldige ser vi tynne kuer. Alle de lager lyd. Men i området vårt er det egentlig ikke noe å tenke over. Det er moskeene, klubbene og kirkene som lager liv. Fra morgen til kveld. Begynner med Allah gulet rett før 0600 som skjer 5 ganger til iløpet av dagen. Klubbene som spiller musikk fra 1800 og utover. Kirkene som onsdagene har lydtest fra 0800 til 1600 og møte virke som å starte rundt 1800, alikevel er lyden like forferdelig selv om de stiller den i en liten evighet og har oljegenerator. Ordet støy hviste jeg ikke hva betydde før jeg ble boende i denne delen av verden. Søndagene tar det enda mer av. Fordi da har de flere samlinger på forskjellige plasser. Biltraffiken lager også lyd. Men når du har en sliten stemme som roper på arabisk i ropert. Så bryr du deg ikke om tuting fra Tataen i gata.

En storby på fire millioner skal kanskje ikke være stille. Selv om det eksisterer stille plasser. Har vært på en av dem. Da trodde jeg ikke dette kunne være Kampala. Satt en plass og åt. Det var ikke en eneste lyd. Lurer på om jeg er i Kampala. Sitter prøver å høre støy, men lykkes ikke før en trailer kjører forbi. Da blir man litt fornøyd.

Når man har bodd i denne herligheten i 5 måneder om noen dager. Så skal det bli merkelig å komme til Mandal/Kristiansand/Flekkefjord. Her går det alltid folk på gatene. Hvis ingen går her så vet du er oppe i 0500 og stresser med å finne en boda. Det skal bli fjernt å gå i gågata hjemme. Hvor det er ingen i forhold og ingen kommer bort å vil selge meg noe. Eller lurer veldig på hvordan jeg har det. Skit fiske for man da si.

Obama feber

20. Januar ble Kampala snudd på hode. Spesielt rett rundt klokka 20.00. Vi var inne byen just ferdig med ete og nettkafe besøk. På vei tilbake til Kalerwe. Var rett å slett vanskelig å komme seg sikkert heim. Få taxier rundt. Veiene fylt opp av pakerte biler og heftig fylte av kjørende. Kø dannelse i The square. Få vanelig taxier. Må nøye seg med speciale. Skal rekke selv å se talen til den kommende presidenten. Får begynt å kjøre. Er ett kvarter på åtte. Kjører opp bakken forbi The Square. Kommer til ei side gate opp mot Nakasero. Biler er pakert på tverrs eller det kan også sies over alt. Andre råkjører og skaper småkøer. Vi bli sittende i en. Kommer oss ut av den. Kjører nå mot Garden City. Over en liten topp og mot Mulago. Begynner å nærme seg åtte. Etter litt kommer vi ovenfor sykehuset. Lurer oss unna Wandegye en plass med kø i disse tider. Både med Obama feberen og Makerere uteksaminering. Kjører inn i det avgjørende rundkjøringen. Ut i den flyge en sykkelist rett foran bilen. Sjåføren blir satt ut og presser bremsene ned i bakken. Det går bra denne gangen. Puster dypt ut. Putrer bilen i gang komme inn i gaten. 2 min til bensinstasjonen. Betaler sjåføren. Som må komme seg unna køen foran bensinstasjonen etter å kaste oss av. Vi går over veien. Opp bakken. Svinger inn og kommer bort til porten. Til hjemmet vårt. Setter seg i stuen og Obama har just begynt talen sin. Utdraget av talen er tatt fra Ugandas Daily Monitor 21. Januar, sikkert litt redigert for å passe til den ene siden. Alikevel her er o.

Selve talen:

My fellow citizens: I stand here today humbled by the task before us, grateful for the trust you have bestowed, mindful of the sacrifices borne by our ancestors. Forty four Americans have now taken the presidential oath. The words have been spoken during rising tides of prosperity and the still water of peace. Yet, every so often the oath is taken amidst gathering clouds and raging storms. At these moments, America has carried on not simply because of the skill or vision of those in high office, but because we the people have remained faithful to the ideals of our for bearers, and true to our founding documents.

So it has been. So it must be with this generation of Americans. That we are in the midst of crisis is now well understood. Our nation is at war, against a far- reaching network of violence and hatred. Our economy is badly weakened, a consequence of greed and irresponsibility on the part of some, but also our collective failure to make hard choices and prepare the nation for a new age. Homes have been lost; jobs shed; businesses shattered. Our health care is too costly; our schools fail too many; and each day brings further evidence that the ways we use energy strengthen our adversaries and threaten our planet. These are the indicators of crisis, subject to data and statistics. Less measurable but no less profound is a sapping of confidence across our land – a nagging fear that America’s decline is inevitable, and that the next generation must lower its sights. Today I say you that the challenges we face are real. They are serious and they are many. They will not be met easily or in a short span of time. But know this, America. They will be met. On this day, we gather because we have chosen hope over fear, unity of purpose over conflict and discord. On this day, we come to proclaim an end to the petty grievances and false promises, the recriminations and worn out dogmas, that for far too long have strangled our politics. We remain a young nation, but in the words of scripture, the time has come to set aside childish things. The time has come to reaffirm our enduring spirit; to choose our better history; to carry forward that precious gift, the noble idea, passed on from generation to generation: the God-given promise that all are equal, all are free, and all deserve a chance to pursue their full measure of happeniess.

In reaffirming the greatness of our nation, we understand that greatness is never a given. It must be earned. Our journey has never been one of short-cuts or settling for less. It has not been the path for the faint-hearted – for those who prefer leisure over work, or seek only the pleasures of riches and fame. Rather it has been the risk takers, the doers, the makers of things – some more celebrated but often men and woman obscure in their labor, who have carried us up the long, rugged path towards prosperity and freedom. For us, they packed up heir few worldly possessions and traveled across the oceans in search of a new life. For us, they toiled in sweatshops and settled the West; endured the lash of the whip and plowed the hard earth. For us, they fought and died, in places like Concord and Gettysburg; Normandy and Khe Sahn. Time and again these men and woman struggled and sacrificed and worked till their hands were raw so that we might live a better life. They saw America as bigger than the sum of our individual ambitions; greater than all the differences of birth or wealth or faction. This is the journey we continue today. We remain the most prosperous powerful nation on Earth. Our workers are no less productive than when this crisis began. Our minds are no less inventive, our goods and services no less needed than they were last week, last month or last year. Our capacity remains undiminished. But our time of standing put, of protecting narrow interests and putting off unpleasant decisions – that time has surely passed. Starting today, we must pick our self off, and begin again the work of remaking America.

For everywhere we look, there is work to be done. The state of the economy calls for action, bold and swift, and we will act – not only to create new jobs, but to lay new foundation for growth. We will build the roads and bridges, the electric grids and digital lines that feed our commerce and bind us together. We will restore science to its rightful place, and wield technology’s wonders to raise health care’s quality and lower its cost. We will harness the sun and the winds and the soil to fuel our cars and run our factories. And we will transform our schools and colleges and universities to meet the demands of a new age. All this we can do. And all this we will do. Now, there are some who question the scale of our ambitions – who suggest that our system cannot tolerate too many big plans. Their memories are short. For they have forgotten what this country already done. What free men and woman can achieve when imagination is joined to common purpose, and necessity to courage. What the cynics fail to understand is that the ground has shifted beneath them – that the stale political arguments that have consumed us for so long no longer apply. The question we ask today is not whether our government is too big or too small, but whether it works – whether it helps families find jobs at a decent wage, care they can afford, a retirement that is dignified. Where the answer is yes, we intend to move forward. Where the answer is no, programmes will end. And those of us who mange the public’s dollars will be held to account – to spend wisely, reform bad habits, and do our business in the light of day – because only then can we restore the vital trust between a people and their government. Nor is the question before us whether the market is a force of good or ill. Its power to generate wealth and expand freedom is unmatched, but this crisis has reminded us that without a watchful eye, the market can spin out of control – and a nation cannot prosper long when it favors only the prosperous. The success of our economy has always depended not just the size of our Gross Domestic Product, but on the reach of our prosperity; on our ability to extend opportunities to every willing heart – not out of charity, but because it is the surest route to our common good. As for our common defense, we reject as false the choice between our safety and our ideals. Our Founding Fathers, faced with perils we can scarcely imagine, drafted a charter to assure the rule of law and rights of man, a charter expanded by the blood of generations. Those ideals still light the world, and will not give them up for expediencies sake. And so to all other peoples and governments who are watching today, fringe grandest capitals to the small village where my father was born: know that America is a friend of each nation and every man, woman and child who seeks a future of peace and dignity, and that we are ready to lead once more. Recall that earlier generations faced down fascism and communism not just with missiles and tanks, but with sturdy alliances and enduring convictions. They understood that our power alone cannot protect us, nor does it entitle us to do as we please. Instead, they knew that our power grows through its prudent use; our security emanates from the justness of our cause, the force of our example, the tempering qualities of humility and restraint.

We are keepers of this legacy. Guided by these principles once more, we can meet those new threats that demand even greater effort – even greater cooperation between nations. We will begin to responsibly leave Iraq to its people, and forge a hard earned peace in Afghanistan. With old friends and former foes, we will work tirelessly to lessen the nuclear threat, and roll back the specter of a warming planet. We will not apologies for our way of life, nor will we waver in its defense, and for those who seek advance their aims by inducing terror and slaughtering innocents, we say to you now that our spirit is stronger and cannot be broken; you cannot outlast us, and we will defeat you. We are shaped by every language and culture, drawn from every end of this Earth; and because we have tasted the bitter swill of civil war and segregation, and emerged from that dark chapter stronger and more united, we cannot help but believe that the old hatreds shall someday pass; that the lines of tribe shall soon dissolve; that as the world grows smaller, our common humanity shall reveal itself; and that America must play its role in ushering in a new era of peace. To the Muslim world, we seek a new way forward, based on mutual interest and mutual respect. To those leaders around the globe who to sow conflict, or blame their society’s ills on the people. To the people of the poor nations, we pledge to alongside you to make your farms flourish and let clean waters flow; to nourish starved bodies and feed hungry minds. And to those nation like ours that enjoy relative plenty, we say we can no longer afford indifference to suffering across our borders; nor we consume the worlds resources without regard to effect. For the World has changed, and we must change with it. As we consider the road that unfolds before us, we remember with humble gratitude those brave Americans who, at this hour, patrol far-off deserts and distant mountains. They have something to tell us today, just as the fallen heroes who lie in Arlington whisper through the ages. We honor them not only because they are guardians of our liberty, but because they embody the spirit of service; willingness to find meaning in something bigger than themselves. And yet, at this moment that will define a generation – it is precisely this spirit that must inhabit us all. For much as the government can do and must do, its ultimately the faith and determination of the American people upon which this nation relies. It is the kindness to take the in the stranger when the levees break, the selflessness of workers who rather cut their hours than see a friend lose their job which sees us through the darkest hours. It is the firefighter’s courage to storm a stairway filled with smoke, but also a parent’s willingness to nurture a child, that finally decides our fate.

Our challenges may be new. The instruments with which we meet them may be new. But the values upon which our success depends – hard work, and honesty, courage and fair play, tolerance and curiosity, loyalty and patriotism – these things are true. They have been the quiet force of progress throughout our history. What is demanded then is a return to those truths. What is required of us now is a new era of responsibility – a recognition, on the part of every American, that we have duties to ourselves, our nation, our world, duties that we do not grudgingly accept but rather seize gladly, firm in the knowledge that there is nothing so satisfying to the spirit, so defining of our character, that giving our all to a difficult task. So let us mark this day with remembrance, of who we are and how far we have traveled. In the year of America’s birth, in the coldest months, a small band of patriots huddled by dying campfires on the shores of an icy river. The capital was abandoned. The enemy was advancing. The snow was stained with blood. At a moment when the outcome of the revolution was most in doubt, the father of our nation ordered these words be read to the people: Let it be told in the future world… that in the depth of winter, when nothing but hope and virtue could survive… that the city and the country, alarmed at one common danger, came forth to meet it.

In the face of our commen dangers, in this winter of our hardship, let us remember these timeless words. With hope and virtue, let us brave once more the icy currents, and endure what storms that may come. Let it be said by our children’s childeren that when we were tested we refused to let this jouney end, that we did not turn back nor did we falter; and with eyes fixed on the horizon and God’s grace upon us, we carried forth that great gift of freedom and deliverd it safely to future generations.

Bare så du vet det..

Regnvær i Kampala

Bare så du blir forberedet på det du tenker å lese nå. Så kommer du til å gå igjennom en måneds forandring bare på noen få settninger. Hvordan du skal bruke denne informasjonen på en verdig måte. Vet jeg ikke. Heller ikke mine kilder vet det. De bare gir meg det og lever med det. Håper du klarer det også. Her er totalt unyttig informasjon om Uganda og deres måter å gjøre ting på. Bare så du vet det Ugandisk Edition. Takk til Jon Almaas for inspirasjon. Nei da, han inspirerte ikke mer en titlen. Håper på heftig lesing.

- Det har lenge stått plakater i sentrum der du blir tilbudt å få ”større utstyr” eller kvitt fett. De antatt skyldige for saken har fått femten år i fengsel.
- Uganderen som var med i 3 året i Big Brother Africa kom på enten fjerde eller femte plass.
- Sjokoladen er som oftest importert fra Kenya. Merket på det fra Kenya er som oftest Candbary. Hvis du skal ha noe annet må du bla opp mye og da blir det Lindt fra Sveits.
- De beste dvd’ne er enten Koreanske eller Kinesiske.
- DVD prisen er på mellom 2000 Shilling(hjemmebrent) til 20000 Shilling(Koreansk/Kinesisk).
- Madagaskar 2: The return to homeland. Er allerede til salgs overalt på DVD.
- BLU-Ray i Uganda er det samme som DVD bare med BLU-Ray reklame i begynnelsen.
- Lokal mat er en blanding av karbohydrater og saus: Knuste bananer, poteter, ris og litt kjøtt i en suppe. Bonus er gode bønner hvis du er heldig.
- Kniven er så å si verdiløs. Gaffelen derimot essessensiell.
- Du spiser ikke maten. Det viktigste er å svelge den.
- Her er navnet på alle de som har ledet Uganda siden frigjøringen: Sir Edvard Mutesa(1962 – 66), Milton Obote(1966 – 71, 1980 – 85), Idi Amin (1971 – 79), Yusufu Lule (april – juni 1979), Godfrey Binaisa (1979 – 80), Paulo Muwanga(mai 1980), Tito Okello (1985 – 86)
- President Yoweri Kaguta Museveni har vært leder for landet sitt siden 1986.
- City Oil kjeden er eid av datteren til Museveni.
- City Oil støtter også Millitære 8 nasjoners cupen i fotball(CAMFOOT) som holdes i Uganda. De åtte nasjonene er Gabon, Kamerun, Sør-Afrika, Algerie og Guinea. Kenya og Burundi vil gjerne være siste nasjon med i turneringen.
- Uganda Telecom(aka Mango) er kjøpt opp av Libiya og nå er ministeren som solgte selskapet snart sendt til retten.
- Rwenzori er både den høyeste toppen i Uganda og ett merke på flaskevann.
- Splash som er merkevaren til Britinia Industries må importere halvparten av mangoen fra India for å få nok gode mangoer. Selv om Uganda har nok av produsenter.
- Cola og Pepsi står gjerne i samme skapet på Supermarkedet.
- Pringles Orginale koster mellom 3500 shilling og 7000 Shilling. Den er som oftest fra ett spansk talende land.
- Beste måltidet på Mamas ved Ghadaffi Mosque med lokale mat og drikke koster 4500 shilling.
- Ghadaffi Mosque er blitt bygget i Idi Amis tid for å vise hvilken religion da tidens leder satte pris på.
- City Square heter offisielt Constitusion Square, men få bryr seg hardt. Selv om dette skiftet skjedde for to år siden.
- Den ene damen ved siden av Constitusion(City) Square som selger en bok av gangen har alltid en spesiell lærebok: Enten om Økonomi, biologi, engelske språket eller teknologi.
- Scandinavian Coaches heter ikke dette fordi de er eid av folk fra skandinavia. Derimot fordi de orginalt bare kjørte med busser laget av Scania.
- På utvalgte supermarkeder kan du kjøpe seierstalen til Barrack Obama på DVD.
- Toyata Hiace er normalt her. Det morsomme med dem er at de som har støtfangere. Støtfangere som er spesial lagde for Nissan Pathfinder.
- Uganda var aldri en koloni, de var ett protektorat. Akkurat slik som Palestina var.
- Veien fra Wandegye til sentrum er støttet av den Japanske regjeringen.
- Du kan finne Time sitt Aids Nummer fra 1996 til salgs på Kampala Road.
- Fotball drakter av Premier League lag er populært å gå rundt i. Spesielt Chelsea, Liverpool og Manchester United.
- Den nasjonale basketligaen hovedsponsor er MTN.
- Kampala har en vakker tog stasjon, men ingen pasasjer har brukt den siden 80- tallet.
- USAID støtter den nye veien mellom Sør-Sudan og Uganda.
- Jakobsen Elektro AS fra Lier, Norge. Driver flere jordvarme kraftverk i Uganda.
- 2 Sider i fredagsversjonen av New Vision er alltid dedikert til folk som er forhold.
- Bydelen Kisimenti i Kampala er oppkalt etter en byggning.
- Å være ”Smart” er å se bra ut i de klærene du går i.
- De fleste skiltene som er satt opp i Kampala. Ble satt opp for Commonwealth meating i fjor og de fleste betyr så å si ingenting i dag.
- Hvis du er ett Zebra cross skilt. Så har det ingen verdi annet enn for den som solgte skiltet.
- Hvis du har bestått O-level så er du totalt ferdig med Ungdomsskolen.
- Focus Uganda hovedkvarter er 5 minutters gange fra nærmeste omfordelingsstasjon for energi. Alikevel går strømmen titt og oftete.
- En normal Taxi er lisensiert til å ha 14 Passasjerer, men ender ofte opp i 16 minst.
- Taxiprisene varier oftest etter været og trafikken. Så hvis det er pent vær og rolig på veien så er det den vanelig prisen. Hvis det derimot er regn eller kø. Noe som skjer da er at prisen stiger.
- Uganda eier ikke begrep om utrykkene: Nord – Sør, Øst – Vest. Så hvis du skal be om råd for veibeskrivelse så be for all del be om store hus eller gamle trær.
- Hvis du spør om en Ugandaer om tempraturen i regnsesongen. Så svarer person:” det er varmt”. I tørketiden så er svaret:”Veldig varmt”. Gradestokken er ett ukjent fenomen.
- ”Praise God” er det samme som ”Hei” eller ”Hallo” i kristne sammenhenger. Svaret på ”Praise God” er ”Amen”.
- Utrykket ”Borne Again” kan enten bety frelst eller medlem av en kirke.
- Favoritt artisten til kristne i Uganda er som oftest Hillsong.
- Før første Pearl of Africa Music(PAM) Awards var de fleste artistene ukjente og fattige. Nå har de fleste av de store artistene både hus, hytte og cabin cruiser.
- ”Toto” er en viktig forkortelse for bensinstasjonskjeden Total.
- Forente Nasjoners 4×4 biler har de største bilantenner i Kampala.
- I Kampala er det så å si umulig å finne utsalg av myggspray eller myggolje. Dette i ett land som har store problemer med malaria.
- De brukte Skjell før de brukte mynter her i landet. I samme størrelses orden som med sedlene. Flere tusen av gangen rett å slett.
- Tegneserier er totalt ukjent. Det er max en tegnestripe i en av de store dagsavisene. Utenom lørdagsversjonen av New Vision. Da får et lite vedlegg med Boing lignende fotball tegneserie.
- Rett nedenfor Parlamentetet i Parliment Avenue ligger huset med skiltet Development House.
- Flagget til Uganda ble laget etter inspirasjon etter det tyske flagget. Bare med ett par ekstra stiper og nasjonalfuglen i midten.
- Biler blir som oftest fikset i veikanten ikke inni verkstedet.
- Hvis du skal på offentlig toalett i Kampala, ta med 200 shilling så får du litt toalettpapir.
- Plastflasker kastest. Derimot skal Glassflasker for all del ikke gis videre fra butikken.
- Alle de store telefonselskaper i landet har konkurranser der du kan vinne store premier slik som hus, bil eller ringetid.
- Den vaneligste måten å jukse i MTN sitt årlige marathon i Kampala. Er å ta deler av løpet på motorsykkeltaxi.
- Mountain Dew er introdusert just som den nye store leskedrikken.
- Hvis du kjøper brus så får du med deg sugerør.
- Ugandas bryggeriforening har ofte plakater mot drikking av alkohol og kjøring.
- Nile Brew har derimot at det er godt med en kald øl før en kjøretur.
- Kaffen selges som oftest frysetørret ikke som filterbrent.
- Dessuten er melketeen en klassiker. Det vil si melk og te i sammen gjerne med litt sukker, krydder og ikke minst ingefær.
- Bare hvite drikker kaldt vann, for hvem trenger noe nedkjølende.
- Veiene er sjeldent jevne. Det vil si at de som ofteste er ugjevne med hål og kromme kanter.
- Hvis du kjøper en pakke med toffee på supermarkedet. Så kan betjeningen spørre deg vennelig om du har unger.
- 50 Shillings mynten er så å si verdiløs.
- På ris pakkene må det reklameres med at de er steinfrie og de ikke var brekte.
- Corned beef kommer som oftest fra Brasil.
- Kjøttdeig kommer som oftest fra URI. Instituttet for industriell forskning. Merket på varen er Gourmet King.
- Jo flere hvite som er i området. Jo flere bevæpna vakter er der.
- En hver bank med respekt for seg selv har en vakt eller mer.
- I Uganda er det ikke vanelig å vaskemaskin. Du har ei hushjelp som tar klesvasken for deg.
- Hvis du skal få tak i produkter som er spesielt vestlige så må du på butikker som kommer fra Sør Afrika.
- Pall Mall er det mest vanelig røykmerket her. Den lages forresten av British American Tobacco Company.
- De mest populære magasiner her nede er ikke sladreblader. Det er derimot bryllupsplanleggingsmagasiner som My Wedding etc.
- Alle som er hvite er alltid amerikanere.
- Antall ansatte på en helt ordinær bensinstasjon er 4 til å ha i butikken. 1 i kassen. 2 til å rydde varene. 1 vakt til å holde de utkikk på både de ansatte og kundene. På utsiden er det 2 til å fylle bensinen/dieselen til kunden. 1 til passe på at dette går greit for seg. I tilegg 1 eller 2 karer til å være på hjulverkstedet. Dermed er det totalt 8 – 9 ansatte på en ordinær bensinstasjon.
- Skiltet som beskriver at det er vei arbeid står det klart”Men at Work”.
- På Tides Supermarkedet har de en fryser som er fra Diplom Is.
- Morgenen for en Ugander begynner kl 0500. Dagen begynner 1200 og kvelden er fra 1700.
- Bergen Cookies som kan skaffes er importert fra Polen.
- De fleste parker blir brukt. Som oftest er det ikke sitteplasser eller søppelkasser der. Så folk sitter på bakken. Utenom Parken som er ved Crested Tower/Nile Avenue. Den er alltid tom for folk.
- Crested Tower er halvveis statelig kontorbygg og EU hovedkvarter i området. En annen del av tårnet er ett kasino.
- I Jinja Road ligger Irans handelssenter i Kampala.
- Sandolin oljemaling produsent har sponset store deler av Kampala med blomsterkasser som står i veien for fotgjengerne.
- Batook – Mustaka er Saudi Arabisk tyggegummi som du kan få tak i Kenjoy Supermarket, Bukoto, Kampala.
- (Hvis) Du ser store gule søppelkasser i sentrum. Så er disse åpne for publikum til å kaste søppel i dem.
- En del plasser står det skilt som forteller at hvis du dumper søppel her så får du en bot på 50 000 shillings. Ofte ligger det ved siden en svart pose med søppel stolpen til skiltet.
- Den ene forretningen kan være en katolsk bok butikk. Nærmeste naboen er en klubb/bar.
- Tilhørende tilbehør til kasseapparet. Er en ansatt til å pakke posen med de innkjøpte varene.
- Rett ved siden av ett av FNs hovedbygninger ligger Algerie sin ambasade.
- Kampalas hovedpolitistasjon har ingen resepsjon.
- Hvis en person i Uganda spør om flask så mener de termos.
- SC Villa er regjerende vinnere i toppserien i fotball.
- Mbale ønsker å få Storbystatus(City) ikke bare være by(Town).

Er det noe du lurer på eller føler som glemt. Gjerne gi en kommentar.