Norske dager..

Kasumbi Tombs

Ngamba Island

Ja det har vært en del norske dager i Kampala i det siste. Det begynte med en gruppe fra Laget som kom til Uganda forrige helg. Som vi som Team Uganda viste enkelt rundt i Kampala. Til helt elementære plasser for å skaffe småting for sin ferie i landet. Som penger og sim kort. Utenom dette tok vi dem også til Kasumbi Tombs. Så nå har Team Uganda vært der to ganger. Det som var herlig denne gangen. Var når guiden var ferdig med sin informasjon. Så begynte regnet å falle. Vi ble sittende der å vente til det roa seg.

Midten av uka reiste den norske gruppen avsted. Vi skulle gjøre noen ærender i byen. Brukte totalt 4 dager på å gjøre det ene ærendet. Ellers så satt vi og hadde lunch på Kampala road. Da ser jeg noen kjente på utsiden av resturanten. Vinker de inn. Det var jo Ruth og Christine som egentlig skal være i Kenya. Sykt moro å se dem igjen! Den andre helga(6-7 mars) var vi også med den Norske gruppa. Fredagen var vi med dem på Ngamba Øya. Hvor de har ett lite reservat for Sjimpanser. En øy midt uti Lake Victoria dedikert til disse. 1,5 timers båttur som egentlig var 2 timers. Ikke galt til å være her. De satte i allefall ikke fast båten slik som de gjorde i Murchinson Falls. Selvfølgelig så vi på Sjimpansene. Som var over gjerde. Det var stilig og satse på bildene også er det. For å være ærlig med en sammenligning fra Team kameraten min at øya lignet på Jurasic Park.

Lørdagen viste vi dem Barneprosjektet på Focus. Etterpå var det enten byshopping eller Nakawa markedet. Jeg tok meg av de som gikk i byen. Det var kos å gå med Nordmenn som hadde andre blikk på Kampala. Samtidig som en av de fikk sin første boda boda tur i Uganda. Etter shopping og eting. Så tok vi dem til Kyambogo og Primetime. Prime Time er ”lavterskel” møte med dans, drama og humor ++ litt lovsang og tale. Denne gangen kom jo taleren i gang når egentlig programmet skulle ha vært over. Så vi fikk bare ti minutter med talen. Lørdagen var en vinner for de fleste i gruppa satser jeg på..

Blir kanskje noe mer norske ting i dagene framover. Bare ikke 13 stk fra laget gruppen. Er takknemlig for å kunne ha hjelpet dem. Å ta del i deres opplevelse av Uganda. Vi i Team Uganda skal sikkert en av dagene framover prøve å lage Risgrøt fra bunnen av.. Blir spennede hvordan den kommer til å smake.. PS: Bendik, takk for melkesjokoladen

The Commission 08/09

Talerstolen på Commission

7 dager med fult program. Ett universitetsområde fult av kristne afrikanere pluss noen andre også. Se for deg taler av tidligere ledere i Focus Kenya, Moi (tidligere president) og mange flere.

Det begynte med en bussreise som skulle begynne 0530. Vi kom oss selvfølgelig av sted rundt klokka 7. Turen gikk om Jinja og over grense overgangen til Busia. Hvor vi først måtte skrive at vi skulle krysse grensa. Gikk igjennom ett lite område med en drøss av folk som gikk begge veier. Kom til neste plass. Skrive seg inn igjen. For så å snakke med vaktane for å komme seg inn. Prøve å få transitvisa til 20 Dollar. Kan jo være heldig, men var ikke det den dagen. Kom seg ut. Rundt seg siger det folk som vil bytte penger med deg. Vil du ha Kenya Shilling? Selvfølgelig vil du Kenya Shilling! Skal jo tross alt noen meter til så er bena mine i Kenya og har ingen Kenya Shilling med meg. Prøver å få en god selger som gir meg en ok kurs. Tilslutt etter litt forhandling og fikk man en ok kurs.

Stakk til bussen. Som råkjørte videre. Forbi Tea District. Av en grunn uansett hvor du legger blikket ser du ikke kaffe, ris eller matooke, men te planter. Skikkelig vakkert område. Kjørte videre. Kom til en landsby som var skikkelig rammet av opprøret som skjedde rundt juletider etter valget i fjor. Flere butikker ble brent ned og hjem til enda flere. En liten teltleir var satt opp på siden av sentrum. Setter ting i perspektiv og gir ettertanke om de valg man gjør har en pris for andre.

Kom etter noen timer fram til Nakuru. Hvor man slapp av blindpasasjerne. Enda en strekning. Framme rundt 2300. Kjørt så å si hele dagen. Kabarrak Universitet. Hvor 3000 deltakere og andre aktører skulle ta del. Drøss(kan ikke nevne alle for det var sykt mange hver bidige dag) av seminarer. Alt Fra: Misjonshistorie, Europe – An open door for Mission? Personale Money Mangement, media in mission, children ministry, etc. Siden vi var så sent framme gikk vi glipp av den herlige taleren med fornavnet navnet Femi(og han er en mann). Etter litt om og men så dukket alt det viktige opp å komme seg inn på rommet. Noen minutter etter og slått seg til ro. Kommer han som skal være romkamerat til rommet. Det gikk greit det.

Kan ikke nevne alle talene eller de galne tingene som skjedde. For det hadde blitt for langt og tårevått som nilen. Skal ta det beste minnene mine fra Commission. Begynner med at jeg sitter alene ved ett bord. ”Naturligvis” kommer to Kenyainske jenter bort og setter seg på siden. Spørre om hva jeg synes om Kenya, Ugali eller om Commisssion. Kan enda en ting som skjedd en del mens jeg satt og åt maten min. Satt der prøvde å få i meg ugalien og gummien(sorry, kjøttet). Da hinter jenta over bordet”ho midt i matkøen vinker til deg, andre menn har vinket til ho, men ho forsetter, så vi gjetter at det er til deg”. Dette skjedde i allefall fire ganger iløpet av Commission. Jentene som vinket sluttet bare når eg vinket tilbake med ett smil. Er visst skikkelig kjekk(vil du ha flere slike historier: sjekk flyplass historien fra Bole internasjonale flyplass på blå hvit juleferie).

Andre ting var at det dukket opp ett par folk fra regjeringen. Hvis du stilte ett par kvasse spørsmål. Ble det OL i roing. Han som var best var absulot han som skulle tale om å være kristen og ta del i politikk ironisk nok. En annen ting var at han egentlig var en prest av yrke.

Var faktisk på Europe – An Open Door for Mission. Det meste karen sa kan eg si er situasjonen. Han var fra UK, så han vet hvor han er fra. Men en fakta om europa var helt fantastisk. At dansker skulle på reise gå rundt med bilde av Jesus om de reiser på ferie etter loven. Har noen sett dem gjøre det? Hvis du har please legg en kommentar.

Skal ta mine favoritter og tankevekkere. Var fra en kar fra Rwanda som snakka om Etnosentrisme. Om hans tanker om muligheter for å arbeide sammen mot ett felles mål uansett hva vi kommer fra. Andre ting som han satt i hovedfokus var at man å tilgi for å komme seg videre og virkelig vise at lever etter nestekjærlighetsprinsippet. En annen kar fra UK snakket om Post-Modernisme og hva den gjør med misjonen. Hva som er bra med de tankegangene. Å hva den Post-Moderne menneske ser etter. Hvordan man kan tenke seg om for å inkludere bibelen inn etter denne tankegangen. Ikke omgjøre den eller forvandle den. Bare gjøre den tilgjengelig og forståelig for tiden.

Nå skal jeg nevne noe som ikke har med taler eller det blå teltet hvor hovedsamlingene som oftest var. Dette hendte mens vi hadde fri og skulle spille fotball. Spilte på banen med The Cranes drakt(Ugandas landslagsdrakt). Fikk tallet 5. Spilte midt i forsvaret. Den ene spissen på motstanderlaget kommer bort:”duh? Du gjør meg sliten”. Begynner å le og svarer ”Eg gjør bare jobben min”. Smilet kommer tilbake, men han kommer aldri igjen over midtbanen. Veldig herlig. I tillegg vant vi 2-0 og vi kvalifiserte oss for finalen. Uten å oppleve den. Fordi alle måtte be før vi skulle ta del i resten av programmet(solid nedtur).

Bjørnar Sandsmark og alle dere andre som husker min slapphet på Mission i Nederland/Tyskland. Har noe å tilstå: To dager sov eg over deler av programmet. Noen forandrer seg ikke. Håper eg blir tilgitt.

Utenom dette så kan eg sei at dette var ufattelig bra dager. Med utfordrende lære og noe som eg var heldig å få oppleve. For hvis eg har forstått det rett så er vi de første som har tatt del av dette fra Team Uganda. Er takknemlig for dette. Selv om en ting er sikkert Akamba Tours skal eg aldri bruke frivillig igjen. Heller alle andre buss selskaper som eksisterer. Det er en helt annen historie. Som sikkert eg kan fortelle om senere når tankene er mer reflekterte.

Fun fact:

Etter denne turen har eg støttet myndighetene i Uganda med 150 US Dollar. Kan anbefale Hald å kanskje tenke på at studentene skaffer spesial visa for 200 US Dollar, hvor de kan stikke inn og ut hvor mange ganger de har lyst innen en tidsperiode på 6 måneder. Bare videre sende de aktuelle innen rett tid til den Ugandas ambasaden i Stockholm. Hvis eg hadde visst om dette så hadde eg skaffet det. Bare til informasjon. Begge i Team Uganda er enige om dette, faktisk. Ikke kritikk herfra, bare en tankevekker selv om dollarkursen er høyere enn når vi forlot moderlandet.

Peace

Tabibu Tosha – Detox Drink

Tabibu Tosha - Detox Drink

En type herlig flaskevann som finnes i Kenya. Hvem hadde trodd at dette eksisterte. Hvorfor jeg skriver denne saken? Jo fordi dette er ikke alminnelige vann eller Ambo(vann med naturlig kullsyre). Det er rett å slett helsevann med de herlige effektene som skal rense både organer og sjelen. Med tilsettninger slike som Que(n), Aloe Vera, Hinny(?) og Dinavive. Verden er rett å slett fantastisk.

Påstanden på flasken:
Dette er hva du trenger for å bli kvitt gifter fra kroppen. Gifter som ligger i vitale organer som trenger renselse. Disse giftene kan være metaller(gjerne kvikksølv eller bly), diverse kemikalier, gifter fra medisiner, bil forurensing etc.

Smaken:
Som vann med en merkelig bismak. Ikke imponerende. Velger neste gang vanelig vann.

Konklusjon:
Humoristisk og samtidig herlig vann med en helt sikkert god effekt. Finner det ut om noen av dager. Fordi den skal visst ha en effekt. Selv om jeg er tidvis veldig skeptisk.

Neste sak blir om Commission 08 på Kabarak Univeristet i Nakuro, Kenya. Ha ett godt nyttår!

Blå-Hvit juleferie

Addis Adeba

Mange blå-hvite ladaer, blå-hvite toyota hiace, hundre år gammelt hotell, Lucy og en hel del andre ting har til felles. Jo de er en viktig del av mitt Ethiopia opphold. Hvor vi hadde en 4 dagers ferie fra stressende Kampala. Noe Addis Adeba ikke kan sies å være.

Entebbe Internasjonale Flyplass:
Alt begynte med å vente på vertsfamilien som skulle være behjelpelig å kjøre oss til Entebbe Internasjonale flyplass. En kjøretur som ente rundt omkring alle mulig småveier som eksisterer i rettning av Entebbe for å slippe unna mulige trafikk korker. Noe vi slapp med stil. Kom fram, ble utspørt om alle nødvendige ting. Fikk bagasjen inn og bilettene håndskrevet av den som var ansatt i Ethiopian Airlines. Selvsagt uten setenummer. Kom seg inn og skulle sjekke ut vilken gate som var aktuell. På våres fly sto det ingenting, utenom at den var i rute. Så mens vi venta slo vi til på Tax Free. Har ikke sett så mye turist skrap siden Jinja, men noen må kjøpe slikt også. Tiden gikk og fikk endelig sett tiden på gaten. Gikk bort til den å ble sjekket enda en gang om man hadde noe tull i håndbagasjen. Fun Fact: Vi fikk smuglet inn en liters flaske med vann i flyet. Det måtte være deilig på en reise på en og en halv time.

Ombord på flyet:
Kom oss inn på flyet slapp seg ned på tilfeldig plass. Gikk greit det. Etter og sett en fantastisk video med safety instruksjoner på både americ og engelsk. Så var det å bruke de nydelige røde høretelefoner som kunne stilles inn på enten klassisk, raggae, ethiopisk, pop eller syre trance. Altså ingen deilige valg. Velge mellom pest og kolera, rotter eller mus. Tiden gikk greit med Rihanna og Kevin Lyttle på øret. Sammen med Newsweek i stolen. Plutselig kommer flyvertinnen med maten. Spaghetti med kjøtt, rundstykke med bayer ost og krem med sjokolade saus. Maten var overraskende bra ikke kødd en gang. Smakte usannsyligvis ikke plastik, men menneskeføde. Gratulere Ethiopian Airlines. Etter måltidet var det slappe av med mer slapp pop og sittende å vente på landing.

Bole Internasjonale Flyplass:
Framme på Bole Internasjonale flyplass. Ett lite stykke på utsiden av Addis Adeba. En by meg og min team Kamerat har ingen anelse på. På veien ordnet visum for 30 dager. Selv om det aldri ikke kommer til å skje og at vi var de eneste turistene som ikke reiste videre til andre destinasjoner verden over deriblant Dubai. Kommer ut med all bagasje. Taxi sjåfører springer bort som sultne gribber etter åte i ørkenen. Sa at vi hadde skaffet transport. Da gikk de fleste vekk. Gikk bort til ett av hotellenes stander i på innsiden av flyplassen. Snakket grovt med ham om hvor vi skulle og hva som trengtes. Hyggelig som han var ordnet han taxi til hotellet vårt(som var en konkurrent). Fant Samson som var vår naturlige taxisjåfør i sin traktormotor/2 takters Lada 1200 (hvit og blå farget for spesielt intreserte). Pluss skinn både foran og bak inni bilen sikkert fordi air condition er mangelvare og plastikk kvaliteten i bilen er overveldnende. Deler av overlaget på setet bak er laget til Toyota Carina. Ellers så var den grei. Samson kjørte om alle merkelig veier(i samme tankegang som vertsfamilien unngå køer). Etter 5 eller rundt 6 timers reise.

Itetuga Taitu Hotel:
Laget til ære for dronning Taitu som var gift med Mennelik II. Som er kjent for å vinne en viktig del av slaget om Adowa over Italierne rundt 1900 skiftet. Bygget er designet av en armenier i dispora fra masakeren i Tyrka eller så kan det sies at du merket at bygget hadde vært der en stund. Sjarmen var å føle. Vi budde tross alt på det nest beste rommet på hotellet. 40 kvadraters rom, varm dusj(til tider) og CNN i svart hvit. Gratis Ethiopisk Daily Monitor på døren hver morgen. Ett personale som ville hjelpe med alt. Som insisterte veldig på både vise vei og bære den tyngste bagasjen. Jada, kan ikke klage på det. Opp fra resepsjonen en liten steintrapp. Inn bygget med en gammel og stilfull bar med to slitne tver med CNN. Kommer inn i enda en resepsjon. Med tre ansatte. Går opp en tretrapp som knirker på hvert steg som tas. Halvveis opp svinger den seg i begge rettninger. Velger en vei å gå. Endelig oppe karen låser døren opp. Viser oss rundt i rommet. Elegansen brer seg med alt som er ordnet. Skikkelig ballkong ut mot piazzaen. Kan ikke bli bedre med denne prisen. 22 Dollar natten for ett svært rom med alt mulig. Nydelig.

Når man tross alt har reist en god stund og er i fjerne himmelstrøk. Blir man sulten. Man har ingen anelse om hvor å ete. Så valget faller lett på å bare ete på resturanten som er på hotellet. Går ned trappene. Setter seg på hotellets resturant. Ser over menyen. Den ene ser ut som en italiensk resturant kopi. Andre derimot er totalt uforståelig. Uansett er den mest spennende og det er en kort engelsk forklaring. Blir valgt ett eller annet. Venter ikke lenge så dukker maten opp. Ett serveringsfat fylt med ett flatt brød i ca 40 centimeter diameter med 4 brødstykker av samme greia. En krukke med saus og kjøtt som deler av dette blir fylt i midten av servitrisen. Ser bort på hverandre og ler å ikke minst lurer på hva som skjer. Prøver seg fram spør høffelig. Får lite svar. Servitrisen går bort til resepsjonen og forteller hva som skjer. Hører og ser at de ler. Herlig å være turist. Betalte for herre måltidet med syrlig brød og annet dill.

Dag 2: Hvor er vi egentlig? (23. Desember, Lille julaften)
Hadde sjekket ut litt hva som var kult å se i Addis Adeba. Falt for tilbudet med å se nasjonal museet med en utstilling av funnet av Lucy. De som ikke kjenner til Lucy. Så skal dette sies å være det eldste funnet av menneske på kloden. Som var ca litt over en meter og hadde stort hode. Mye annet var også på museet. Ben rester av alle merkelig dyr og anslått datoer. Vi var jo turister så vi ble jo geleidet til denne delen. Uansett gikk vi på resten. Der de viste kongetronen til Haile Selassie, forskjellige kroner, krukker og annet greier som våpen til viktige slagmenn. I en annen etasje var det en haug av bilder og statuer. Tredje etasje var alt fra gamle vannpiper, jordbruksutstyr, klær og alt annet tenkelig.

Når man har vandret litt rundt på museet. Blir man passe lei. Kostet jo bare 20 Birr. Gikk ut og kikket mer på byen. Fikk virkelig respekt for hvordan de kjørte her. Rolig stilferdig iforhold til Uganda. Fotgjenger felt og ikke minst en drøss med trafikklys. Ladaer, Toyota Hiace og andre modeller som er sjeldne i Kampala. Busser i 70 tallsstil. Firkantete, gule rustne, med dårlig fjæringer(alle sammen kviner i kor på hvert lyskryss). Asfalten solid langt fra ustabile Øst Afrika. Afrikas horn har kontroll på slikt. Ingen telefon reklamer å se eller malte hus etter selskaper. Noen reklamer var der men sjeldne. Tok etter en stund taxi tilbake til området rundt hotellet. Vandret rundt De Gaulle square og kikket på Mercato(markedsdelen av området). Fant ting som virker mer ekte enn på lenge. Prisene mer stive også selvsagt. Lite salg her. Kom hjem med to ethiopiske cder i alle fulle fall.

Dag 2: Castellies (Don Corleoen)
Gikk på Castellies før første gang. Midt første møte med Don Corleoen. Hans navn er sikkert Castelli. Selv om det er det, med hans sittestilling og kontroll på resturanten verdig en Coreleoen fra Gudfaren. Stilen på resturanten oste luksus og prisene var deretter. Ikke at vi viste dette på forhånd. Prøvde å være vennelig med Don av resturanten. Han fikk gitt beskjeder videre at vi måtte få bord. Fikk bestilt noe som lignent menneskeføde. Den beste lasagnen som har vært på mine lepper. Ubeskrivelig god. Team Kameraten åt også noe som så svinaktig godt ut. Fikk skaffet en dessær. Vi viste ikke forhånd om at dette var en 4 retters resturant og ikke en enkelt tallerken(som visse er vant til). Dessæren var en god is med sjokolade saus med kakao pulver. Den var verdt hver Birr.

Dag 3: Churchill Avenue og julemiddagen:
Etter en lang søvn i behagelig seng. Opp til en juleaften utenom det vanelige. Våknet med en iskald dusj. I mellomtiden la team kameraten fram norske tegneserier og julehefter. Det var herlig å lese Pondus og Billy tegneserier igjen. Sammen med litt melkesjokolade og julekaker hjemmefra. En stund senere bestemte vi oss for å prøve Churchill Avenue ned mot byen å skaffe Sim kort. Slik at en viss kar enkelere og billigere kunne ringe hjem til kjente og kjære. På veien tidlig morgen endte vi opp med å kjøpe herlige skjorter, drakter og annet usannsynlige ting. Kom seg ett stykke nedover gata. Sett litt av hvert. Innom ett supermarked med egen ostedisk og avdeling for pasta. Gjett hvem som har gitt dem inspirasjon jo de kjære Italienerne. Berlusconi hadde sikkert falt pladask. Opp en etasje. Bestilte dagens spesial. Det var først salat(som noen var skeptisk til), andre minestrone suppe i en kopp(digg), tredje beef Kebab(ris, friterte chips og ett grillspyd med kjøtt), og herligheten sluttet med creme chocolate. Ett vidunderlig måltid. Vandringen gikk nedover og endte i sentrum. Tilslutt fant vi noe som lignent på kontoret for salg av Sim kort. Ett statelig direktorat. Som for all del skulle ha passkopi. Noe man ikke vandrer rundt med til vanelig i bukselomma. For det andre vandrer man heller ikke med passet tilfeldigvis på jakkelomma heller. Så det endte med ingen simkort og fortapt nødløsning senere på kvelden. Derimot siden kontoret lå rett ved siden av en jernbanestasjon besteme vi oss for å se på den. Fikk klar beskjed ingen bilder her i gården. Dermed ingen bilder av den gamle erverdige togstasjonen som har baner direkte til Djibuti. En gamel og pen kvit byggning som stakk seg ut og alle skilt var på fransk fortsatt.

Siden vi var turister ble det til at vi gikk i en annen rettning for å se mer av byen. Endte opp i en metall og verktøy selgere. Noe som var lite spennende. Tenkte å følge magefølelsen. Begynte å bergne hvordan man hadde gått for å treffe Churchill avenue igjen. Etter å ha gått igjennom en slum. Hilst høffelig på en drøss. Til rop av en skare(ikke så drøyt men ganske mange). Kom vi til kjente saker. Rundt nasjonal teatheret og andre viderverdigheter.

Fortsatt opp kjente stier på andre siden. Begynte å lete etter nettkafeer. Noe som ikke var å se i milsomkrets. Fant ingen heller. Siden tiden hatt begynt å gå. Alikevel endte vi opp i ett par turistbutikker. Skaffer noe humoristisk og andre gjenstander.

Tok en pause på rommet før julemiddagen med litt mer tegneserier. Team kameraten skulle egentlig ta en dusj. Vann kom ikke ut. Ikke i det hele tatt. Stilte mye og mangt. Helt til den ene delen av dusjen ble løs. Gikk tilbake til sengen. Etter en liten stund så klikket dusjen. Vaneligvis hadde vi dusjet i iskaldt vann til en viss kar hakket tenner. Denne gangen rente det kokende vann som en foss ut av dusjen. Sprang ned til resepsjon og ba om hjelp. De hentet en kar som virket som altmuligmann. Tok med seg asistent sin og kom opp. De holdt på. Snakket og diskuterte. Vannet tilslutt helt vekke. I perioder kom det tilbake. Enda mer å stille. Begynte å bli litt sene iforhold til planen med å komme på åpningstiden til Castellies. Men, vi ble bare en liten time. Denne gangen med tre retter og spesielt roasted lamb. For å ha noe som lignent på det vi vaneligvis har hjemme. Det var ikke nærheten. Har aldri hatt så mye rent lammekjøtt på en tallerken og enda mer deilig iskrem etterpå.

Så tilbake til på hotellet med ett par telefoner og lesing av tegneserier foran CNN svart hvit sermoni av CNNs hverdagshelter. En god og merkverdig julaften, ikke som de 22 første som jeg har hatt. Men minneverdig uten tvil.

3. Dag: Syk igjen:
Det kunne ikke slå feil. Ble syk og ikke skikkelig god før i dag(28. desember). Utenom dette så var det å presse seg til å gå å se mer av Addis siden dette var siste dagen. Hadde egentlig planlagt en visit på enda en serverdighet. Det ble skrinlagt. Tok det rolig. Skiftet rom som planlagt(hadde ikke betalt på forhånd fra Uganda). Så vi ble flyttet til den moderne delen av hotellet. Ett annet bygg med mindre plass, men fortsatt veldig komfertabelt.

Etter å ha manna seg opp. Så ble det å gå litt rundt i Churchill og stikke innom enda flere turistbutikker og annet dill. Ikke så mye ble skaffet. Noe ble det. Gikk tilbake til hotellet og slappet av.

Dag 4: Tidlig avreise til Kampala:
Opp klokken 7. Alt var pakket dagen før. Gikk ut døren klokken kvart på åtte. Taxien venter klar på utsiden. Som var bestilt dagen før. Mirakel tenke vi. Sette seg inn i Ladaen. Som kjørte rolig å avslappet. Til tider stresset i visse lyskryss. Se seg rundt. Dette er siste gang på lenge før jeg får sett Addis Adeba igjen. Hvis det skjer. Forhåpentligvis.

Bole Internasjonale Flyplass:
Første tingen som møtte oss på parkeringsplassen var personer av ukjente karakter som ville dytte bagasjen. Takket høffelig nei, gikk mot flyplassen. En vakt spør kvikt. ”Skal dere fly vekk fra Ethiopia?”. Kontant svar ”ja”. Går videre til inngangen. Blir møtt av metalldetektor. Må ta av seg belte, klokke, sko og alt annet. Lar bagasjen skli igjennom. Damen på andre siden sier jeg er både ”hansom” og har ”pent smil”. Klokka er ni, ikke akkurat i våken tilstand. Takker høffelig for komplemangene. Går videre til Ethiopian Airlines. Leverer fra seg bagasjen. Kommer seg videre. Enda en test med metall detektor og utskriving av alle flyvende pasasjerer. Registert utreiseform med viktige visumsnummer. Nydelig saker. 3 tester allerede.

Kom til avreise kontroll med testing av biletter og avganger. Endelig på Tax Free’n. Så seg rundt. Skaffet litt dill og sjokolade. Skal bli godt. Trodde det var bare å gå til gaten. Nei da, enda en bagasje sjekk. Sjekket bagasjen og tar med biletten. Viser biletten til ei og går videre gangen mot flyet. Nesten inni flyet blir biletten sjekket igjen. Fortalt vilken rettning sitteplassen er. Setter seg ned. Får de herlige øretelefonene. Vet hvordan kanaler det nå kan velges blant. Lett valg trodde jeg. Helt til naboen spør på siden om vi kan fransk. Sier dessverre. Karen er eldre, oppi årene og hyggelig franskmann med solid humør. Som skulle til Rushere i Tanzania. Ikke likte Carla Bruni, Sarkozy eller rikfolk generelt. Reisen ble humoristisk med den karen. Den timer gikk kjempe fort. Håper han følte det samme når vi landet på Entebbe Internasjonale Flyplass.

Har ikke tid å beskrive noe mer. Skal tillig opp og av sted til Kenya for The Great Commission(Misjonskonferanse) i regi av Focus Kenya. Søster Organisasjon av Focus Uganda. Yes. God romjul og nyttårsfeiring. Verden over. Både hjemme og eller i verden blant andre Hald Studenter. Take Care.

Bare så du vet det..

Regnvær i Kampala

Bare så du blir forberedet på det du tenker å lese nå. Så kommer du til å gå igjennom en måneds forandring bare på noen få settninger. Hvordan du skal bruke denne informasjonen på en verdig måte. Vet jeg ikke. Heller ikke mine kilder vet det. De bare gir meg det og lever med det. Håper du klarer det også. Her er totalt unyttig informasjon om Uganda og deres måter å gjøre ting på. Bare så du vet det Ugandisk Edition. Takk til Jon Almaas for inspirasjon. Nei da, han inspirerte ikke mer en titlen. Håper på heftig lesing.

- Det har lenge stått plakater i sentrum der du blir tilbudt å få ”større utstyr” eller kvitt fett. De antatt skyldige for saken har fått femten år i fengsel.
- Uganderen som var med i 3 året i Big Brother Africa kom på enten fjerde eller femte plass.
- Sjokoladen er som oftest importert fra Kenya. Merket på det fra Kenya er som oftest Candbary. Hvis du skal ha noe annet må du bla opp mye og da blir det Lindt fra Sveits.
- De beste dvd’ne er enten Koreanske eller Kinesiske.
- DVD prisen er på mellom 2000 Shilling(hjemmebrent) til 20000 Shilling(Koreansk/Kinesisk).
- Madagaskar 2: The return to homeland. Er allerede til salgs overalt på DVD.
- BLU-Ray i Uganda er det samme som DVD bare med BLU-Ray reklame i begynnelsen.
- Lokal mat er en blanding av karbohydrater og saus: Knuste bananer, poteter, ris og litt kjøtt i en suppe. Bonus er gode bønner hvis du er heldig.
- Kniven er så å si verdiløs. Gaffelen derimot essessensiell.
- Du spiser ikke maten. Det viktigste er å svelge den.
- Her er navnet på alle de som har ledet Uganda siden frigjøringen: Sir Edvard Mutesa(1962 – 66), Milton Obote(1966 – 71, 1980 – 85), Idi Amin (1971 – 79), Yusufu Lule (april – juni 1979), Godfrey Binaisa (1979 – 80), Paulo Muwanga(mai 1980), Tito Okello (1985 – 86)
- President Yoweri Kaguta Museveni har vært leder for landet sitt siden 1986.
- City Oil kjeden er eid av datteren til Museveni.
- City Oil støtter også Millitære 8 nasjoners cupen i fotball(CAMFOOT) som holdes i Uganda. De åtte nasjonene er Gabon, Kamerun, Sør-Afrika, Algerie og Guinea. Kenya og Burundi vil gjerne være siste nasjon med i turneringen.
- Uganda Telecom(aka Mango) er kjøpt opp av Libiya og nå er ministeren som solgte selskapet snart sendt til retten.
- Rwenzori er både den høyeste toppen i Uganda og ett merke på flaskevann.
- Splash som er merkevaren til Britinia Industries må importere halvparten av mangoen fra India for å få nok gode mangoer. Selv om Uganda har nok av produsenter.
- Cola og Pepsi står gjerne i samme skapet på Supermarkedet.
- Pringles Orginale koster mellom 3500 shilling og 7000 Shilling. Den er som oftest fra ett spansk talende land.
- Beste måltidet på Mamas ved Ghadaffi Mosque med lokale mat og drikke koster 4500 shilling.
- Ghadaffi Mosque er blitt bygget i Idi Amis tid for å vise hvilken religion da tidens leder satte pris på.
- City Square heter offisielt Constitusion Square, men få bryr seg hardt. Selv om dette skiftet skjedde for to år siden.
- Den ene damen ved siden av Constitusion(City) Square som selger en bok av gangen har alltid en spesiell lærebok: Enten om Økonomi, biologi, engelske språket eller teknologi.
- Scandinavian Coaches heter ikke dette fordi de er eid av folk fra skandinavia. Derimot fordi de orginalt bare kjørte med busser laget av Scania.
- På utvalgte supermarkeder kan du kjøpe seierstalen til Barrack Obama på DVD.
- Toyata Hiace er normalt her. Det morsomme med dem er at de som har støtfangere. Støtfangere som er spesial lagde for Nissan Pathfinder.
- Uganda var aldri en koloni, de var ett protektorat. Akkurat slik som Palestina var.
- Veien fra Wandegye til sentrum er støttet av den Japanske regjeringen.
- Du kan finne Time sitt Aids Nummer fra 1996 til salgs på Kampala Road.
- Fotball drakter av Premier League lag er populært å gå rundt i. Spesielt Chelsea, Liverpool og Manchester United.
- Den nasjonale basketligaen hovedsponsor er MTN.
- Kampala har en vakker tog stasjon, men ingen pasasjer har brukt den siden 80- tallet.
- USAID støtter den nye veien mellom Sør-Sudan og Uganda.
- Jakobsen Elektro AS fra Lier, Norge. Driver flere jordvarme kraftverk i Uganda.
- 2 Sider i fredagsversjonen av New Vision er alltid dedikert til folk som er forhold.
- Bydelen Kisimenti i Kampala er oppkalt etter en byggning.
- Å være ”Smart” er å se bra ut i de klærene du går i.
- De fleste skiltene som er satt opp i Kampala. Ble satt opp for Commonwealth meating i fjor og de fleste betyr så å si ingenting i dag.
- Hvis du er ett Zebra cross skilt. Så har det ingen verdi annet enn for den som solgte skiltet.
- Hvis du har bestått O-level så er du totalt ferdig med Ungdomsskolen.
- Focus Uganda hovedkvarter er 5 minutters gange fra nærmeste omfordelingsstasjon for energi. Alikevel går strømmen titt og oftete.
- En normal Taxi er lisensiert til å ha 14 Passasjerer, men ender ofte opp i 16 minst.
- Taxiprisene varier oftest etter været og trafikken. Så hvis det er pent vær og rolig på veien så er det den vanelig prisen. Hvis det derimot er regn eller kø. Noe som skjer da er at prisen stiger.
- Uganda eier ikke begrep om utrykkene: Nord – Sør, Øst – Vest. Så hvis du skal be om råd for veibeskrivelse så be for all del be om store hus eller gamle trær.
- Hvis du spør om en Ugandaer om tempraturen i regnsesongen. Så svarer person:” det er varmt”. I tørketiden så er svaret:”Veldig varmt”. Gradestokken er ett ukjent fenomen.
- ”Praise God” er det samme som ”Hei” eller ”Hallo” i kristne sammenhenger. Svaret på ”Praise God” er ”Amen”.
- Utrykket ”Borne Again” kan enten bety frelst eller medlem av en kirke.
- Favoritt artisten til kristne i Uganda er som oftest Hillsong.
- Før første Pearl of Africa Music(PAM) Awards var de fleste artistene ukjente og fattige. Nå har de fleste av de store artistene både hus, hytte og cabin cruiser.
- ”Toto” er en viktig forkortelse for bensinstasjonskjeden Total.
- Forente Nasjoners 4×4 biler har de største bilantenner i Kampala.
- I Kampala er det så å si umulig å finne utsalg av myggspray eller myggolje. Dette i ett land som har store problemer med malaria.
- De brukte Skjell før de brukte mynter her i landet. I samme størrelses orden som med sedlene. Flere tusen av gangen rett å slett.
- Tegneserier er totalt ukjent. Det er max en tegnestripe i en av de store dagsavisene. Utenom lørdagsversjonen av New Vision. Da får et lite vedlegg med Boing lignende fotball tegneserie.
- Rett nedenfor Parlamentetet i Parliment Avenue ligger huset med skiltet Development House.
- Flagget til Uganda ble laget etter inspirasjon etter det tyske flagget. Bare med ett par ekstra stiper og nasjonalfuglen i midten.
- Biler blir som oftest fikset i veikanten ikke inni verkstedet.
- Hvis du skal på offentlig toalett i Kampala, ta med 200 shilling så får du litt toalettpapir.
- Plastflasker kastest. Derimot skal Glassflasker for all del ikke gis videre fra butikken.
- Alle de store telefonselskaper i landet har konkurranser der du kan vinne store premier slik som hus, bil eller ringetid.
- Den vaneligste måten å jukse i MTN sitt årlige marathon i Kampala. Er å ta deler av løpet på motorsykkeltaxi.
- Mountain Dew er introdusert just som den nye store leskedrikken.
- Hvis du kjøper brus så får du med deg sugerør.
- Ugandas bryggeriforening har ofte plakater mot drikking av alkohol og kjøring.
- Nile Brew har derimot at det er godt med en kald øl før en kjøretur.
- Kaffen selges som oftest frysetørret ikke som filterbrent.
- Dessuten er melketeen en klassiker. Det vil si melk og te i sammen gjerne med litt sukker, krydder og ikke minst ingefær.
- Bare hvite drikker kaldt vann, for hvem trenger noe nedkjølende.
- Veiene er sjeldent jevne. Det vil si at de som ofteste er ugjevne med hål og kromme kanter.
- Hvis du kjøper en pakke med toffee på supermarkedet. Så kan betjeningen spørre deg vennelig om du har unger.
- 50 Shillings mynten er så å si verdiløs.
- På ris pakkene må det reklameres med at de er steinfrie og de ikke var brekte.
- Corned beef kommer som oftest fra Brasil.
- Kjøttdeig kommer som oftest fra URI. Instituttet for industriell forskning. Merket på varen er Gourmet King.
- Jo flere hvite som er i området. Jo flere bevæpna vakter er der.
- En hver bank med respekt for seg selv har en vakt eller mer.
- I Uganda er det ikke vanelig å vaskemaskin. Du har ei hushjelp som tar klesvasken for deg.
- Hvis du skal få tak i produkter som er spesielt vestlige så må du på butikker som kommer fra Sør Afrika.
- Pall Mall er det mest vanelig røykmerket her. Den lages forresten av British American Tobacco Company.
- De mest populære magasiner her nede er ikke sladreblader. Det er derimot bryllupsplanleggingsmagasiner som My Wedding etc.
- Alle som er hvite er alltid amerikanere.
- Antall ansatte på en helt ordinær bensinstasjon er 4 til å ha i butikken. 1 i kassen. 2 til å rydde varene. 1 vakt til å holde de utkikk på både de ansatte og kundene. På utsiden er det 2 til å fylle bensinen/dieselen til kunden. 1 til passe på at dette går greit for seg. I tilegg 1 eller 2 karer til å være på hjulverkstedet. Dermed er det totalt 8 – 9 ansatte på en ordinær bensinstasjon.
- Skiltet som beskriver at det er vei arbeid står det klart”Men at Work”.
- På Tides Supermarkedet har de en fryser som er fra Diplom Is.
- Morgenen for en Ugander begynner kl 0500. Dagen begynner 1200 og kvelden er fra 1700.
- Bergen Cookies som kan skaffes er importert fra Polen.
- De fleste parker blir brukt. Som oftest er det ikke sitteplasser eller søppelkasser der. Så folk sitter på bakken. Utenom Parken som er ved Crested Tower/Nile Avenue. Den er alltid tom for folk.
- Crested Tower er halvveis statelig kontorbygg og EU hovedkvarter i området. En annen del av tårnet er ett kasino.
- I Jinja Road ligger Irans handelssenter i Kampala.
- Sandolin oljemaling produsent har sponset store deler av Kampala med blomsterkasser som står i veien for fotgjengerne.
- Batook – Mustaka er Saudi Arabisk tyggegummi som du kan få tak i Kenjoy Supermarket, Bukoto, Kampala.
- (Hvis) Du ser store gule søppelkasser i sentrum. Så er disse åpne for publikum til å kaste søppel i dem.
- En del plasser står det skilt som forteller at hvis du dumper søppel her så får du en bot på 50 000 shillings. Ofte ligger det ved siden en svart pose med søppel stolpen til skiltet.
- Den ene forretningen kan være en katolsk bok butikk. Nærmeste naboen er en klubb/bar.
- Tilhørende tilbehør til kasseapparet. Er en ansatt til å pakke posen med de innkjøpte varene.
- Rett ved siden av ett av FNs hovedbygninger ligger Algerie sin ambasade.
- Kampalas hovedpolitistasjon har ingen resepsjon.
- Hvis en person i Uganda spør om flask så mener de termos.
- SC Villa er regjerende vinnere i toppserien i fotball.
- Mbale ønsker å få Storbystatus(City) ikke bare være by(Town).

Er det noe du lurer på eller føler som glemt. Gjerne gi en kommentar.

Timeglasset må snart snues

Sanden renner rolig nedover i glasset. Akkurat som tiden tikker i ett sett. Må snart snu timeglasset. Snart er de første tre månedene snart omme. Spesielt siden vi snart skal på Infield. Det er jo bare en liten måned til. Det kommer fortere enn svint.

Det jeg har merket er hvor liten vi har tid til vi skal vekk fra Kampala. Ser det slik allerede faktisk. Er glad for alt som var gjort før jeg reiste hit. Fordi det gir meg mer tid til å ta vare på nye bekjentskaper enn å gjøre innmari morsomme arbeidsoppgaver som må leveres til Norge. Fordi det er ca en uke igjen av november. 2 uker av desember før infield og ferie. Derretter The Great Commission i Kenya. Det skal rett å slett bli tut og kjør framover. Kanskje det roer seg over nyttår. Selv om jeg tviler sterkt. For det har ikke gått seint siden avgangen fra Sola. Rett å slett gått i ett. Fra fengelsesburet, celle 43. Til å bli husvarm hos vertsfamilien med å lage middager til verten. Blitt godt kjent med Nile Avenue og Kampala Road. Sett den store og uforståelige Taxi parken. Fått kondøktøren på taxien til å miste munn og mele når jeg ber ham stoppe taxien for første gang. Se kjøpmannen i øynene og forklare på luganda at jeg skal ha dette og vil vite prisen(Ssente Meka?). Tiden går rett å slett fort. Så fort at farten til lyset er ikke raskt nok.

Sanden renner fortsatt. I ett land som har falt pladask for Barrack Obama. Kunne trodd han vant rollen som president her borte og ikke i USA. Bare for å gi ett intrykk til dere der hjemme. Så selges det t skjorter, plakater og ikke minst kalendere med Barrack Hussain Obama. Selvfølgelig kan samme selger selge høner, Husquarna motorsag og den hellige bibel uten knussel. Dette er ikke snakk om autoriserte selgere. Disse personene har satt seg ned på ett teppe og selger alt de kommer over. Så hvis du finner en selger som har tannpirkere fra Kina, kjeks fra Kenya, vann fra Tanzania, toalettpapir fra Dem. Rep. Kongo eller noe helt annet så er det ikke lenger imponerende. Som en av butikkene i sentrum av Kampala som er både bilvask og resturant i ett.Hvis du ser en klesbutikk som selger både Abidas t-skjorte og Puna genser. Så vet du at uansett hvilken pris selger gir deg så tjener han nok til å bestille 10 ny lignende t-skjorter til salg i morgen. Ser du firkantete radioer og snakker ikke om Tivoli radioer. Men den gamle stilen. Brune/gråaktige med høyttaler på siden med en linje over til søk etter AM-FM signaler. Der du på høyre siden drar opp den ultralange antennen som kunne ha blitt brukt til å masere ryggen med. Merke på radioen er selfølgelig Sonny eller Pionear. Hva annet kan man forvente? Ferske plater av Ja Rule og 50 Cent. Ikke minst hjemmebrente DVD’r med signerte plater av produsenten selv. Hvis du tror det er alt. Så tar du grundig feil. Hvis du sitter i Taxien og har vinduet oppe når taxien står fast i bilkø. Da kan det dukke opp en vandrene selger som både selger ferske aviser, leker, bønnespirer, bambus stenger, rollex klokker og brusåpnere. Her i byen er ikke en bytur kjedelig. I allefall ikke ennå. Siden selgere klarer alltid å imponere med sitt spredte utvalg. Venter bare på den dagen jeg ser det nye T.I. albumet eller Ludacris sitt for den del. Sannsynligheten? Minimal. Den er ikke helt vekke. Spesielt med ettertanke på at de hadde klart å skaffe en Husquarna motorsag. Da kan alt annet også dukke opp. Det neste er vel Drygolin oljemaling eller grovt sandpapir. Fordi det du ikke finner blant selgerne på gaten og allerede ikke eier. Er ikke verdt å gå glipp av. Eller er det kanskje det? Tiden min er knapp. Sanden renner skrekkelig fort ut. Må stikke. Selvfølgelig ta en stoney(på supermarkedet selvfølgelig). Mwebare.

Eastern Confrance 08

Mbale

Se for deg en vanelig van med 7 seter. Vanelig vis hadde det vært det max vært 7 pasasjerer i denne på en tur. Ikke har ser du. Her teller ikke setene alene. Du har en rad med seterygger som teller også. Derfor er bilen lisensiert til å ha 9 pasasjer. På vår tur var det ikke ni pasasjerer. Det var 11 pasasjer. Virker ikke dette naturlig? Spesielt når du skal reise 4 timer + pauser. La meg fortelle hvorfor jeg har denne ingressen.

I helgen reiste vi som Focus Uganda team til Mbale for å ta del i Eastern Confrance. Antall deltakere var ca 80 og de fylte ett hus på tilholdstedet som egentlig en blindeskole som ble bygget av Christoffel Blindemisjon(Vest Tysk organisasjon) i 1986. Jada, det virker helt naturlig i Uganda.

På fredag skulle vi reise i 0500 fra Focus Hovedkvarteret. Det ble i 7 tia. Heldigvis har jeg hatt tidlig skift på CB ellers hadde jeg slitt mer enn det jeg gjorde. På grunn av ventingen sovnet jeg foran huset til Sam. Vi kom oss i bilen. Skvisa inn bak med OJ, Dennis og Peter. De to andre er med i ett læringsprogram fra Focus som seff skulle også på Conferansen. Turen var grei den. Kjørte igjen igjennom en skog(med ett eller annet navn). Forbi åkre med Ris, matåki, casava, mango osv. Til vi kom til Jinja. Der vi hadde vårt første stopp. Fikk strekt beina og ikke minst luft. Kjøre videre, det gikk fort og bilene rundt kjørte som rånere rundt omkring i usedvanelig fart.

Plutselig, ut av intet ble vi stoppet av hvem andre enn de ufattelige herr (pålitelige) politi. Med riflemunningen som bankeinstrument på bilvinduet. Det sto 3 andre biler foran oss som også var stoppet. Dennis sa”de har bare lov til å stoppe en bil av gangen, så de vil bare ha pengene”. Politimannen spurte med en tverr tone ”kan jeg se forsikringslappen?”. Sam begynte å lete rundt og fant den ikke i begynnelsen. Politimannen mistet tålmodigheten og gikk bort og stoppet en Coca Cola transport. I mellomtiden fant de den. Da hadde det allerede gått litt tid. En annen vakt kom også bort. Sa at den hadde gått ut og vi måtte til politistasjonen. Lappen var stygg og vanskelig å se på. Politiet satte seg inn i bilen som allerede som var ganske full. Nå var det 12 pasasjerer i en 7 seters bil. Radioen skrudd av. Total taushet. Inntil vi var inne i handelssentrum ute i intet mellom Jinja og Mbale. Kjørte inn til krysset i handelssentrumet ved siden av politistasjonen. Sam og politimannen gikk inn på stasjonen. Samtidig var det ei sur kvinne som skrek i døra til stasjonen. Sam var der inne lenge, kanskje en halv time(det føltes i allefall som en liten evighet). Han kom ut ganske stille og var rolig. Begynte å kjøre med en gang han satte seg inn. Lappen viste heldigvis at den ikke hadde gått ut ennå. Alle var takknemlig for det og resten av turen gikk smooth til leirplassen på utsiden av Mbale.

Når vi kom fram var programmet for dagen allerede begynt. De hadde begynt dagen før faktisk. Med en gjesteforeleser som snakket om hvordan man skulle kle seg og være skikkelig kledd. At kvinner ikke skulle friste menn med sine klær. Kristne skulle for all del ikke drikke alkohol og røyke. Fordi det var noe som gav galt inntrykk. Rett å slett alt var rettt fram. Hun var også stolt av klæra ho gikk i fordi de kostet bare totalt 80000 shilling = 250 nok(dress). Etter dette fikk vi tilbud om å reise og se sentrum av Mbale av ei vi bli kjent på Leadership Summit i Gerenge. Vi takket ja, og skal si at Mbale er en rolig by. Der boda boda sjåførene ligger åpå motorsykkelen og bare venter på at du skal sette deg(helt omvendt av Kampala der de maser for å få akkurat kjørt deg). Gateselgerne så snille som engler. Tørr nesten ikke å rope på deg. Venter rett å slett til du kikker på varene. Virker rett å slett som de ikke er interresert i å selge varene sine. Byen er fin med fjell rundt. Langt bak bakkene er Mount Elgon og Sipi Falls liggende å vente på flere turister. Se for deg noen doble gater med en ende ved ett rosa klokketårn. Da har du Mbale sentrum i ett lite nøtteskall. Seff med flere detaljer, Zain, MTN, Mango reklamer. Byen er alikevel stille. Markedet i byen var fult med all slags varer. Gateselgerene hadde alt fra Pall Mall til fake rollex som ekte afrikansk marked. Fult av frukt og grønt å mye annet dill.

Langt bak denne bakken er Mount Elgon.

Vi kom oss tilbake til conferansen etter litt tid. Fikk med oss kveldsmaten og noe mer bibeltimer. Før vi fikk en seng med de stiveste fjærene som eksisterer(takk Samuel(Ikke Sam, ikke bli forvirret) ett eller annet for å gi meg sengen uansett!). Kom oss opp på lørdagen. Etter litt om og men. Så skjedde det noe som aldri har skjedd i min korte/måned lange opphold i Uganda. Jeg frøs i Uganda. Frøs. Ja, du leste rett; Frøs! Låg i senga og frøs. Plutselig dukket OJ opp på siden av meg og spurte hvordan jeg hadde det. Svarte ærlig. Han ble overrasket. Gav meg soveposen. Sa at han hadde lagt på siden svart te(siden han vet hvor lei jeg er av den søte melketeen). Etter en liten time der han var på bibeltime av ett eller annet slag. Fikk vi tilbud om å reise til byen å skaffe noen medisiner. Fordi Sam(ikke han som gav meg sengen) skulle inn alikevel. Vi fikk litt tid inni byen. Der vi fikk ett par tabletter(som jeg mest sannsynlig måtte hatt resept for å få tak i Norge + betalt mer enn 3 kroner for). De lindret med en gang på magen. Vi gikk rundt til plasser vi følte oss konfetable med. Åt litt hvit meny(chips and sausages) på grunn av magen så ville ha ”relativ” trygg mat. Gikk rundt og skaffet vann og andre viktige artikler. Ho vi kjente hadde invitert oss på noe som kaltes wedding introduction: som er en introduksjon for to familier. For å vite hvem den aktuelle maken(brud/brudgom) er.

Brudegave opplesning på Wedding Introduction

Nå ble vi kjørt langt ute i gokk. Forbi ett par små handelssteder utenfor Mbale, en hel del hus malte med MTN, Zain, Warid & Mango farger. Etter en kjøretur på ca 20 minutter dukket vi opp midt ute i intet. Har ingen anelse hva det heter her. Bare at det er utenfor Mbale District og i rettning av Kenya. Der var det en del slitne japanske biler og partytelt med masse blå Pepsi plast stoler. Hørte noen snakke i mikrofon fra 15 meters avstand eller noe. Vi gikk igjennom en liten hvit inngang og ble ført til noen stoler, to stykker gikk ut av sine stoler og gav dem til oss. Merkelig greier, smiler og setter seg ned. Mennene 5 meter ifra meg snakker på lokalt språk med noen engelsk ord innimellom. Forstår derfor ”relativt” mye av det skjer. Plutselig kommer det flere jenter dansene framover nær scenen. Publikum ler og vi ser på hverandre og ler. Fordi vi forstår så å si ingenting. Ho som har invitert oss har heldigvis satt oss på siden av moren. Som begynner å forklare oss hva som skjer. Det som skjedde og skjedde flere ganger var at klanen til hun som skulle gifte seg. Kommer ett par ganger med andre jenter(gamle, for unge og de som har lyst) for å tulle med klanen for mannen. Dette skjer ett par ganger før de gir fra seg kvinnen som skal gifte seg. Noe mer som skjer er at flere menn går ut for å diskutere brudepris. Etter litt tid med en musikant. Kommer de tilbake med innpakte gaver. Få minutter senere forteller konfransier hvem gavene er fra(hørtes i alle fall slik ut ellers var det hva som var gaven). Gledeshyl kom fra de eldre kvinnene her ettersom ting/folk ble lest opp. I mellom alt dette var det tusen blikk fra ungene som lurte på hva vi gjorde her. Vi kom der i 3-4 tia og det var ferdig rundt 7- 8 tia. Solen hadde gått ned i allefall for en til to timer før det var ferdig.

Ble kjørt fra Gokk til leirplassen og conferansen. Der vi fikk en beskjed at vi nordmenn var jo en ”stamme” så vi måtte jo ha en Skit/sang eller lignende som var typisk norsk til Culture Night. Vi hadde ca 15 min på å både ha kontroll og ha noe på scenen. Det ble ”Å du som metter”, vinking fra Kongen på ballkongen, skigåing, slalom, roing & fjelltur med kvikk lunsj. Tror vi leverte det de forventet selv om sikkert ikke tonene i ”å du som metter” var så veldig pene. Var blitt totalt utslitt. Gikk på rommet for å slappe av. Det endte opp i søvn som endte 8 tia søndag.

Søndagen våknet jeg til te på siden og annet dill. Det ble en stille start. På grunn av min stopp i går ble det klart fortalt fra OJ at jeg skulle slappe av så jeg orket å reise til Kampala. Ok det ja. Det ble utrolig varmt inne på rommet. Gikk dermed ut på utsiden for å finne et tre med lun skygge. Ble ikke lenge med pause før ett par gutter gikk bort og spurte hvordan det var å være Mzungo. Om det eksisterte ett land hvor de kunne forandre huden fra svart til hvit. Fordi de hadde hørt at dette eksisterte. Prøvde å holde meg seriøs(var vanskelig), men fikk sagt klart at det eksisterer ikke(selv om Michael Jackson var i tankene).

Etter ett par timer så var det tid for avreise. Var fortsatt sliten, men medisin fungerte så den lot meg ha energi nok til å klare meg litt til. Da fant de ut at bilen hadde flatt dekk. Sam(ikke han som lånte meg sengen) bestemte at meg og 2 til skulle sitte i bilen til nærmeste handelssentrum før Mbale for å fikse problemet midlertidlig. Mens de andre gikk dit(for da kunne bilen bli reparert samtidig som de gikk). Vi kom fram først var det en som ville hjelpe, men han ville at vi skulle kjøre en merkelig rettning. Så Sam lot han bare gå ut. Så såg han dem som hadde sett problemet på leirplassen. De fant litt etter litt alt mulig av utstyr og prøvde å løfte bilen litt opp slik at de kunne få luft inn i dekket. Tiden gikk og vi var stående på stedet hvil for 30 minutter ganske enkelt. Rett foran en kafe. 20 min fra Mbale eller så. Flere person løpte etter verktøy. Skrujern, skiftenøkkel og alt annet som de hadde. En kar dukket faktisk opp med en sykkelpumpe. Ja, en sykkelpumpe. Jeg tuller ikke en sykkelpumpe. Som du bruker for å puffe luft inn i sykkelhjul. En sykkelpumpe. Den ble satt inn i hjulet for derretter av to personer manøvrert slik at det kom inn nok til at bilen skulle nå inn til Mbale. Ett lite mirkal at vi klarte å nå inn til Mbale på ett dekk som var pum-pet opp med sykkelpumpe. Der ble vi fort en time på grunn av vasing på høyt nivå. Der Sam følgte med arbeiderne med argusøyne for å se om arbeidet var ok. Det var en splint som hadde kommet inn i hjulet. Etter at hjulet var passe tett. Så ble dekket testet om det var ok med 11 pasasjerer og masse bagasje. Ikke bare bilen: hvordan den skulle være iforhold til asfalten. Flere av de andre hjulene ble deretter også fylt på. For så å betale for gildet og komme seg avgårde.

Mbale

Vi kom oss på veien 2 timer og ett eller annet forsinket. Turen ellers tilbake til Kampala gikk smertefritt. Ett stopp i Jinja for alle. Der det ble inkjøp av litt å ete(chrisp og Maize). Ellers kjørte vi videre, gjennom skogen og noen snarveier om Ntinda(rundt der Anders & Fredrik bor) for å slippe unna de verste køene inn til Kampala. Ja, jeg la merke til Taste Budz, Yes. Vel hjemme. Mwebare. Pst: Lite stoney i det siste. Får ta det igjen i Kampala.

Colaholiker er i Norge til oktober

Sitter her i ett gammelt hus rett utenfor Mandal. I ett rom med trådløs nettverk og er helt alene. Hører på Clipse fra Virginia.

Flere av dørene i huset er fra forrige århundre eller eldre. Huset tilhørte for mange år siden en sær eller skal sies rik sjømann som skaffet det han ønsket. Jeg er ikke her for arkitektur eller blogge. Men for å bruke teori i praksis. Har 2 års utdannelse fra Ansgar i Kristiansand. Ja, det er i Inter kulturell forståelse. Hvis du ikke vet hvilket gammelt hus dette er snakk om. Så er det snakk om Hald Internasjonale senter. Som har korte kurs før utsendelse til utlandet.

Det er der jeg kommer inn. Her er jeg. Sittende og lytter fortsatt til Clipse. Vet fortsatt lite om hva som skjer framover. Utenom til oktober. Det er da vi reiser til det respektive landet vi blir stasjonert i. Noe vet jeg, mest sannsynlig skal jeg jobbe i Kampala med studentarbeid og slumarbeid. Det er noe jeg ikke kan beskrive for øyeblikket. Fordi jeg sitter fortsatt i en gammel sofa som er blå og kikker på de merkelig malte dørene og ut av de små sørlandske vinduer.

Nå sitter jeg ikke alene. Men på biblioteket. Sammen med ett par andre som skal til Kenya. Som også surfer. Så det kommer mer senere. Peace