Taxier på City Square, Kampala
“Don’t judge the book by its cover”. Er min mest brukte settning nå om dagen. Ganske enkelt fordi hver gang jeg bruker en av frasene mine på luganda. Blir det så ufattelig paffe eller ler. Fordi uttalen er god eller sinnsvakt fengende. Har en anelse om at det er huden min som skaper disse tankene. Når jeg roper med det pene ordet ”masao” på taxien. Kunne ha jo for all del brukt ”Jimmi Rida”, men det blir sjeldent noe svar eller stopp der jeg vil av. Da blir det lett ”Masao” og så blir kondøkteren paff. Hvis jeg sier ”Ku” eller ”Ko” en eller annen plass. For å gi ett hint hvor jeg vil av. Da skjer det samme. Det er akkurat som de forventer engelsk fra min munn og ikke ord på luganda. Dermed gir jeg enda flere ord og fraser bare for gi ett hint. For å avslutte showet med:”Don’t Judge the book by its cover”.
Heldigvis er mer til stykket. For ellers hadde det litt slapt. Hvis jeg takker for noe og legger itilegg det blir sagt ”Ssevo” som betyr herr/Sir eller ”Nnyabo” Kvinne/Lady. Begynner selgeren eller kassadamen å miste fattningen. Det er selvsagt etter jeg har kjøpt noe at jeg takker. Fordi de har gitt meg noen sticks(Sugerør) til brusen eller lagt varene i posen for meg. Alikevel blir de satt ut. Akkurat som jeg ikke skulle kunne si disse ordene for å vise en viss del av almenhøfflighet.
De hadde nok forventet at jeg skulle være en uhøffelig mann med bare muligheter for å kommunisere med engelsk. Sorry, veldig sorry, jeg vil nok gjerne plage de lokale med Luganda når jeg kan. Spesielt bare for å gni inn mest mulig hva de tenker om fremmede som rike ufordragelige vestlige som vil bare drikke vann og dra hjem. Fordi mest sannsynlig ikke bruker de høffelig frasene for å få stoppet taxien. Eller få varene ned i pris. På grunn av de ubeskrivelige oppfattningene som de har til meg. Da blir det bedre med en tankevekker for kondøktøren eller at jeg vandrer rolig vekk fra selgeren. For så å komme tilbake noen dager senere å se om de leverer. Bare får gi ett eksempel. Nå har de på ett av de lokale supermarkedet begynte å spørre hvordan jeg har det på Luganda. Ett spørsmål jeg vet hva som er høffelig å svare med ”Kale” som betyr ok eller ”Bulungi” Well/greit. Det føleles pigade bra. Føle seg akseptert og ikke som ett fremmedlegme. Så hvis du lærer språk i utlandet og folk blir ufokusert eller fortumlet fordi du brukte akkurat dette ordet. Slå til og bruk det for alt det er verdt. Både du og dem blir stolt. Fordi akkurat du gadd å vise respekt på deres morsmål. Akkurat som vi syntes det var kult når de internasjonale hilste på norsk eller kom med ett utrykk for noe de så. Vi er på plasser der de vil oppleve det som stilig og humorristisk akkurat som oss hadde det. Bare ta tennene sammen. Drit i om personen ikke klarer å få det til i sitt verdensbilde: å se for seg en hvit person utale et vell fungerende settning på sitt morsmål. Uten å klare å holde hode sitt kaldt. Det er hans/hennes tap: ikke ditt. Dessuten vil han ikke miste ansikt. Heller å få innsikt om det eksisterer folk på utsiden som vil bruke tid for å gjøre seg forstått og bli forstått av hverandre. For hvordan skal vi klare skjønne hverandre hvis vi ikke kommuniserer. Shit, jeg må stikke og kjøpe Stoney på lokale markedet. Mwebare.
