Kampala – min beskrivelse

Kampala

Dette er noe jeg skulle ha gjort for lengst. Før første måned hadde gått. Da ville versjonen begynte slik: Bråkete, full av alformange folk. Grisete gater, slitne Toyota Hiace på hvert bidige hjørne, skrikende folk som prater om Gud, selgere som roper på deg, boda boda sjåførere som sier de er din venn, tuting på høyt plan, full musikk fra Simba butikkene, moskeer som ber i allahs navn på speed, predikanter som er like kvasse i lydbildet som ett tveeget sverd og hål i hver bidig gate. Sånn kunne mitt herlige bilde av Kampala ha verdt.

Utenom at det bor rundt 4 millioner her. Med alle mulige økonomiske klasser. Kampala har sin sjarm også. Selv om det er vanskelig å skrive den uten å gi deg ett verdig bilde. For selv om folk bor tett og støyen er der. Så eksisterer det en sjarm bak alt bråkete. Ett bilde i det sentrale fra Kampala road til Old Taxi Park. Blir som oftest skremmende for en utforstående. Alle folkene og bilene mixet sammen på liten plass. Slik er det heldigvis ikke på alle andre sider. Selv om det er ganske fult overalt. Da tenker jeg på hvis du enten reiser til sentrum mellom 11 – 16 så er det kø. Hvis du skal ut fra sentrum rundt 12 – 19 i den rettning som jeg bor. Mulighetene er der for kø. Min enkle teori er at Kampala er ikke Kampala hvis det ikke er bilkø. Fordi da ville borgerne ha noe mer å gjøre enn å være i kø. Uten kø dannelse så har ikke byborgerne så mye å gjøre. Derfor trenger de kø. Skal dessverre ikke bo lenge nok til å få med meg hele effekten av køene. Det jeg har fått med meg er dette. Folk hopper ut av Taxiene og over Boda med en gang de kommer i kø. Da skviser bodaen seg mellom trafikken. Gjerne så nærme bilene at kneet til den sittende bakpå kan føle lufttrykket til bilene som kjøres forbi. Fortsatt har jeg bare snakket litt generelt om Kampala. Nesten for enkelt. På en gate er det Stager til Taxier og Bodaer. Autoriserte MTN selgere og gateselger. Som kan ha alt og ingenting. I den bydelen der jeg har brukt mest tid. Er det fire supermarkeder. Med forskjellig utvalg. Mye det samme, men alle stiller forskjellig. Det er en elektronisk butikk som selger for det meste mobiler og utstyr til mobiler. Hvis du er heldig så kan selgeren lete fram en usb penn. Bortiforbi så er det slaktere og Kalerwe marked. Ett marked er som marked pleier å være. Fult av selgere som har alt i denne verden. På den ene siden av markedet er maten. På andre er det klær og alt annet som du sikkert kan få bruk for. Gjerne prototyper av kopier som hadde gjort en kineser til å svette. Fordi den virke litt for ekte. Men Kampala har mer enn denne delen. Den har Nakasero Hill, som er NGO’er og turist gate så å si. For når du er nedeforbi Nakasero kommer du til Buganda Road som har 1000 Cups og to små afrikanske markeder laget for turister. Helt du ender til The Square hvor hovedpolitistasjonen ligger. Herfra kan du gå inn i busser, taxier igjen og folkemengden. For i Nakasero og Buganda Road er det relativt stille. Kampala er også mer enn ett par turistgater og plasser hvor NGO’er har hovedbaser. Du har rikingstrøk som Bugulobi, Ntinda og Kololo. Der du ser enda flere NGO’er på rekke rad. Deriblant Strømme Stiftelsen. Rikingstrøk i Kampala pleier å være litt slik. Ryddige gater, hus med svære porter, bevæpnete vakter og svære supermarkeder gjerne med ferskvare avdelinger. Ikke akkurat som slakteren i Kalerwe.

Kampala er en plass der forskjeller kommer til syne. Som tilligere skrevet. Så kan du ser det minste skuret og plasset på siden hverandre. Midt i Kalerwe. Så er det en svær mur med et digert bygg. På siden bygges det nå ett hus av bølgeblikk. Byen er også full av uforutsigbarhet. Som gamle byggninger fra 60 – tallet gjort om til kjøpesenterer. Der du kan gå i ganger fulle av de samme tingene i flere etasjer. Som den ene vi var innom og kjøpte verktøy. Hele bygget var dedikert til hus og rørlegging. Hvis du gikk inn videre og over gaten kommer du til ett nytt senter av samme slaget. Denne gangen finner du hvor supermarkedene finner storboksene med Rwenzori vann og Manji kjeks. For de er her på rekke og rad. Hvis du er fortsatt sulten kan du finne enda mer moro inn det senteret. Når har kommet ut av dette og stirrer nedover gaten ser du bilverksteder på rekke og rad. Alle med samme oljen og tilbud om Yana tyres. Africa run on Yana Tyres. Hvis du går opp en liten bakke og kommer inn i ett nytt område. Ser du Old Taxi park. Med butikker på sidene. Selgere som kommer løpende mot deg. Forsetter imellom alle de herlige Toyota Hiacene. Så kommer du til Luwum Road. Der har du flere senterere. Som oftest har hverdags elektronik. Gjerne mobiler, dvd’r sjapper og klesforretninger.

Kommer du ut av den stressende delen inn i Kampala road. Kan du prøve å få en taxi vekk fra dette området. Eller sette deg på en resturant. Noe annet som slår deg i denne byen. Er all hus byggingen. Det siste er stadioen til Kampala City FC (KCC) bygges nå deler om til Taxi Park. I begynnelsen av Bombo Road bygges det opp. I tiden jeg har bodd her har de satt opp to bygg før Wandegya. Wandegya er enda en bydel som fortjener annkjenelse. Her er det også ett marked. Traffiklys og taxi stopp. Hvor du kan få tak i alt og ingenting. Flere supermarkeder som tilbyr det meste. Med den kjente Agah Khan moskeen høre også til denne delen. Den som er på ett frimerke.

Hvis jeg ikke bare skal beskrive denne storby gate for gate, men hvordan omgivelsene føles så må det bli slik. Du er i en by som aldri står stille. Utenom på kvelden på søndagen. Da er kirkene på full gir og barene setter opp musikken. Ikke at jeg vet hvorfor, men slik er det. Byen er omgitt av små topper og bakker. Som gjør at det er sjelden altfor lange rette strekninger hvor du går og da snakker jeg ikke om veistandarden. For den er forskjellig etter hvor du setter dine bein. Hvis du først har kommet igjennom ett marked og ender i ei vanelig gate. Så kan du ”nesten” bli angrepet av unger som roper ”muuzungo” og smiler. En annen ting som vaneligvis skjer i Kampala er at du finner folk som springer opp til deg og spør hvordan du har det. Ut av dette komme personen å spør deg alt mulig. Hvilken klubb heier du på? Hvor bor du? Hvor er du fra? Hva gjør du i Kampala? Så man lærer å sette på en fast kasset av høflighet. Der du i tillegg stiller lignende spørsmål. Ikke minst hva synes du om Kampala? Svaret fra dem pleie å være uorganisert, folksomt og stressende. Kan se hva de sier. Hva som er stressende har allerede tydlig kommet fram. Men hvor jeg bor nå få jeg ikke følelsen av storby. Derimot bondegård. Fordi om morgen våkner man opp til hanen. Andre delen er kyllingene som går på gården. Av å til ser du geiter som går inne på plassen. Hvis vi er heldige ser vi tynne kuer. Alle de lager lyd. Men i området vårt er det egentlig ikke noe å tenke over. Det er moskeene, klubbene og kirkene som lager liv. Fra morgen til kveld. Begynner med Allah gulet rett før 0600 som skjer 5 ganger til iløpet av dagen. Klubbene som spiller musikk fra 1800 og utover. Kirkene som onsdagene har lydtest fra 0800 til 1600 og møte virke som å starte rundt 1800, alikevel er lyden like forferdelig selv om de stiller den i en liten evighet og har oljegenerator. Ordet støy hviste jeg ikke hva betydde før jeg ble boende i denne delen av verden. Søndagene tar det enda mer av. Fordi da har de flere samlinger på forskjellige plasser. Biltraffiken lager også lyd. Men når du har en sliten stemme som roper på arabisk i ropert. Så bryr du deg ikke om tuting fra Tataen i gata.

En storby på fire millioner skal kanskje ikke være stille. Selv om det eksisterer stille plasser. Har vært på en av dem. Da trodde jeg ikke dette kunne være Kampala. Satt en plass og åt. Det var ikke en eneste lyd. Lurer på om jeg er i Kampala. Sitter prøver å høre støy, men lykkes ikke før en trailer kjører forbi. Da blir man litt fornøyd.

Når man har bodd i denne herligheten i 5 måneder om noen dager. Så skal det bli merkelig å komme til Mandal/Kristiansand/Flekkefjord. Her går det alltid folk på gatene. Hvis ingen går her så vet du er oppe i 0500 og stresser med å finne en boda. Det skal bli fjernt å gå i gågata hjemme. Hvor det er ingen i forhold og ingen kommer bort å vil selge meg noe. Eller lurer veldig på hvordan jeg har det. Skit fiske for man da si.

Du har vært lenge i Uganda når du…

Ole Johan diskutere med Boda Boda sjåføren om prisen.

Synes trafikken er inteaende, du går bare ut og vandrer sakte midt mellom motorsykler, kuer, geiter, sykler og bilister.

Er skuffet over bare ris og bønner, spør om hvor maten(maten er matooke på det lokale på språket) er?

Sier sorry til alt og alle.

Faktisk finner trafikkskilt med veiledninger til andre bydeler.

Begynner å småsnakke med boda boda sjåførene.

Bare smiler til kassadamen.

Vet du ikke får den brustypen du bestilte på resturanten(fordi verten ikke ville si at de var tom for Stoney, derfor får du servert Cola).

Kjenner på leppene forskjellen på god og dårlig matooke(knuste banener).

Kan beskrive forskjellen på i allefall 3 typer bananer.

Synes det er ok med annanas eller en menvo(liten banan) som dessert.

Får forespørsmål om å gi bort kontaktinformasjon(telefon nummer eller mail) etter to minutter.

Ikke lenger legger merke til noen av nabo moskeene i nabolaget.

Heller vil drikke brus/ 1.liters juice med sugerør enn i rent glass.

Bare vinker lett til unger som skriker ”muzuungo”.

Så lenge det regner blir værende på stedet hvil enn å dra til der du egentlig skulle til.

Ikke legger merke til bilde av President Museveni inne i resturanten.

Ikke blir imponert av dekkningen til MTN.

Regner med folk som venner etter å ha mødt dem to ganger.

Vurderer å ta på pendressen for å gå på jobben.

Venter på forklaringen hvordan den nyervervede tekniske dingensen kan lades.

Forventer å få viktig informasjon rett før du skal avsted (ikke før).

Vet at den ukjente personen kommer til å spørre om penger av deg etter fem minutters samtale.

Spør ”hvordan har du det?” til en fremmed.

Ber om veien til ett sted lurer på når det gamle/mango treet skal være i forklaringen.

Slutter å irritere deg over at folk brenner plastikk midt i gaten.

Når du snur deg selv etter en sliten BMW.

Spørre om telefonernummeret til folk som du møter for første gang.

Har innøvd den normale Ugandiske håndhilsingen.

Synes det er ok å gå hånd i hånd med nære venner.

Ikke gidder å flytte deg skikkelig på taxien og bare vrir deg.

Blir overrasket når regningen er delt i to når to stykker eter ute.

Har vendt deg til å drite på huk(har ikke kommet til dette nivået ennå).

Er fornøyd med en tre dagers kur med antibiotika til å ta livet av magesykdommen.

Lure på hva som skjer når du selv må legge de kjøpte varene ned i den svarte handleposen.

Synes teen er merkelig hvis det ikke er en smak av ingefær eller melk.

Klarer fint å ete millet poshoen(en slags seig pudding av brunt mel) med fingrene.

Etter fem minutter med regn venter du på strømbrudd.

Sitter i vennegruppe og forventer at flere de skal ta imot mange telefonsamtaler.

Ser en politisperring og bare vandrer rolig en omvei rundt den.

Venter på at noen skal snike i køen selv om det bare tre folk i køa.

Blir overrasket over når taxien kjører før den har 15 passasjerer.

Begynner å gå på klokkeslettet når du egentlig skulle møte personen.

Når den beste avisen i området er fra Kenya og er enten The East African eller Daily Nation.

Har jeg glemt noe? Føl deg fri til å legge noe til.

Bare så du vet det..

Regnvær i Kampala

Bare så du blir forberedet på det du tenker å lese nå. Så kommer du til å gå igjennom en måneds forandring bare på noen få settninger. Hvordan du skal bruke denne informasjonen på en verdig måte. Vet jeg ikke. Heller ikke mine kilder vet det. De bare gir meg det og lever med det. Håper du klarer det også. Her er totalt unyttig informasjon om Uganda og deres måter å gjøre ting på. Bare så du vet det Ugandisk Edition. Takk til Jon Almaas for inspirasjon. Nei da, han inspirerte ikke mer en titlen. Håper på heftig lesing.

- Det har lenge stått plakater i sentrum der du blir tilbudt å få ”større utstyr” eller kvitt fett. De antatt skyldige for saken har fått femten år i fengsel.
- Uganderen som var med i 3 året i Big Brother Africa kom på enten fjerde eller femte plass.
- Sjokoladen er som oftest importert fra Kenya. Merket på det fra Kenya er som oftest Candbary. Hvis du skal ha noe annet må du bla opp mye og da blir det Lindt fra Sveits.
- De beste dvd’ne er enten Koreanske eller Kinesiske.
- DVD prisen er på mellom 2000 Shilling(hjemmebrent) til 20000 Shilling(Koreansk/Kinesisk).
- Madagaskar 2: The return to homeland. Er allerede til salgs overalt på DVD.
- BLU-Ray i Uganda er det samme som DVD bare med BLU-Ray reklame i begynnelsen.
- Lokal mat er en blanding av karbohydrater og saus: Knuste bananer, poteter, ris og litt kjøtt i en suppe. Bonus er gode bønner hvis du er heldig.
- Kniven er så å si verdiløs. Gaffelen derimot essessensiell.
- Du spiser ikke maten. Det viktigste er å svelge den.
- Her er navnet på alle de som har ledet Uganda siden frigjøringen: Sir Edvard Mutesa(1962 – 66), Milton Obote(1966 – 71, 1980 – 85), Idi Amin (1971 – 79), Yusufu Lule (april – juni 1979), Godfrey Binaisa (1979 – 80), Paulo Muwanga(mai 1980), Tito Okello (1985 – 86)
- President Yoweri Kaguta Museveni har vært leder for landet sitt siden 1986.
- City Oil kjeden er eid av datteren til Museveni.
- City Oil støtter også Millitære 8 nasjoners cupen i fotball(CAMFOOT) som holdes i Uganda. De åtte nasjonene er Gabon, Kamerun, Sør-Afrika, Algerie og Guinea. Kenya og Burundi vil gjerne være siste nasjon med i turneringen.
- Uganda Telecom(aka Mango) er kjøpt opp av Libiya og nå er ministeren som solgte selskapet snart sendt til retten.
- Rwenzori er både den høyeste toppen i Uganda og ett merke på flaskevann.
- Splash som er merkevaren til Britinia Industries må importere halvparten av mangoen fra India for å få nok gode mangoer. Selv om Uganda har nok av produsenter.
- Cola og Pepsi står gjerne i samme skapet på Supermarkedet.
- Pringles Orginale koster mellom 3500 shilling og 7000 Shilling. Den er som oftest fra ett spansk talende land.
- Beste måltidet på Mamas ved Ghadaffi Mosque med lokale mat og drikke koster 4500 shilling.
- Ghadaffi Mosque er blitt bygget i Idi Amis tid for å vise hvilken religion da tidens leder satte pris på.
- City Square heter offisielt Constitusion Square, men få bryr seg hardt. Selv om dette skiftet skjedde for to år siden.
- Den ene damen ved siden av Constitusion(City) Square som selger en bok av gangen har alltid en spesiell lærebok: Enten om Økonomi, biologi, engelske språket eller teknologi.
- Scandinavian Coaches heter ikke dette fordi de er eid av folk fra skandinavia. Derimot fordi de orginalt bare kjørte med busser laget av Scania.
- På utvalgte supermarkeder kan du kjøpe seierstalen til Barrack Obama på DVD.
- Toyata Hiace er normalt her. Det morsomme med dem er at de som har støtfangere. Støtfangere som er spesial lagde for Nissan Pathfinder.
- Uganda var aldri en koloni, de var ett protektorat. Akkurat slik som Palestina var.
- Veien fra Wandegye til sentrum er støttet av den Japanske regjeringen.
- Du kan finne Time sitt Aids Nummer fra 1996 til salgs på Kampala Road.
- Fotball drakter av Premier League lag er populært å gå rundt i. Spesielt Chelsea, Liverpool og Manchester United.
- Den nasjonale basketligaen hovedsponsor er MTN.
- Kampala har en vakker tog stasjon, men ingen pasasjer har brukt den siden 80- tallet.
- USAID støtter den nye veien mellom Sør-Sudan og Uganda.
- Jakobsen Elektro AS fra Lier, Norge. Driver flere jordvarme kraftverk i Uganda.
- 2 Sider i fredagsversjonen av New Vision er alltid dedikert til folk som er forhold.
- Bydelen Kisimenti i Kampala er oppkalt etter en byggning.
- Å være ”Smart” er å se bra ut i de klærene du går i.
- De fleste skiltene som er satt opp i Kampala. Ble satt opp for Commonwealth meating i fjor og de fleste betyr så å si ingenting i dag.
- Hvis du er ett Zebra cross skilt. Så har det ingen verdi annet enn for den som solgte skiltet.
- Hvis du har bestått O-level så er du totalt ferdig med Ungdomsskolen.
- Focus Uganda hovedkvarter er 5 minutters gange fra nærmeste omfordelingsstasjon for energi. Alikevel går strømmen titt og oftete.
- En normal Taxi er lisensiert til å ha 14 Passasjerer, men ender ofte opp i 16 minst.
- Taxiprisene varier oftest etter været og trafikken. Så hvis det er pent vær og rolig på veien så er det den vanelig prisen. Hvis det derimot er regn eller kø. Noe som skjer da er at prisen stiger.
- Uganda eier ikke begrep om utrykkene: Nord – Sør, Øst – Vest. Så hvis du skal be om råd for veibeskrivelse så be for all del be om store hus eller gamle trær.
- Hvis du spør om en Ugandaer om tempraturen i regnsesongen. Så svarer person:” det er varmt”. I tørketiden så er svaret:”Veldig varmt”. Gradestokken er ett ukjent fenomen.
- ”Praise God” er det samme som ”Hei” eller ”Hallo” i kristne sammenhenger. Svaret på ”Praise God” er ”Amen”.
- Utrykket ”Borne Again” kan enten bety frelst eller medlem av en kirke.
- Favoritt artisten til kristne i Uganda er som oftest Hillsong.
- Før første Pearl of Africa Music(PAM) Awards var de fleste artistene ukjente og fattige. Nå har de fleste av de store artistene både hus, hytte og cabin cruiser.
- ”Toto” er en viktig forkortelse for bensinstasjonskjeden Total.
- Forente Nasjoners 4×4 biler har de største bilantenner i Kampala.
- I Kampala er det så å si umulig å finne utsalg av myggspray eller myggolje. Dette i ett land som har store problemer med malaria.
- De brukte Skjell før de brukte mynter her i landet. I samme størrelses orden som med sedlene. Flere tusen av gangen rett å slett.
- Tegneserier er totalt ukjent. Det er max en tegnestripe i en av de store dagsavisene. Utenom lørdagsversjonen av New Vision. Da får et lite vedlegg med Boing lignende fotball tegneserie.
- Rett nedenfor Parlamentetet i Parliment Avenue ligger huset med skiltet Development House.
- Flagget til Uganda ble laget etter inspirasjon etter det tyske flagget. Bare med ett par ekstra stiper og nasjonalfuglen i midten.
- Biler blir som oftest fikset i veikanten ikke inni verkstedet.
- Hvis du skal på offentlig toalett i Kampala, ta med 200 shilling så får du litt toalettpapir.
- Plastflasker kastest. Derimot skal Glassflasker for all del ikke gis videre fra butikken.
- Alle de store telefonselskaper i landet har konkurranser der du kan vinne store premier slik som hus, bil eller ringetid.
- Den vaneligste måten å jukse i MTN sitt årlige marathon i Kampala. Er å ta deler av løpet på motorsykkeltaxi.
- Mountain Dew er introdusert just som den nye store leskedrikken.
- Hvis du kjøper brus så får du med deg sugerør.
- Ugandas bryggeriforening har ofte plakater mot drikking av alkohol og kjøring.
- Nile Brew har derimot at det er godt med en kald øl før en kjøretur.
- Kaffen selges som oftest frysetørret ikke som filterbrent.
- Dessuten er melketeen en klassiker. Det vil si melk og te i sammen gjerne med litt sukker, krydder og ikke minst ingefær.
- Bare hvite drikker kaldt vann, for hvem trenger noe nedkjølende.
- Veiene er sjeldent jevne. Det vil si at de som ofteste er ugjevne med hål og kromme kanter.
- Hvis du kjøper en pakke med toffee på supermarkedet. Så kan betjeningen spørre deg vennelig om du har unger.
- 50 Shillings mynten er så å si verdiløs.
- På ris pakkene må det reklameres med at de er steinfrie og de ikke var brekte.
- Corned beef kommer som oftest fra Brasil.
- Kjøttdeig kommer som oftest fra URI. Instituttet for industriell forskning. Merket på varen er Gourmet King.
- Jo flere hvite som er i området. Jo flere bevæpna vakter er der.
- En hver bank med respekt for seg selv har en vakt eller mer.
- I Uganda er det ikke vanelig å vaskemaskin. Du har ei hushjelp som tar klesvasken for deg.
- Hvis du skal få tak i produkter som er spesielt vestlige så må du på butikker som kommer fra Sør Afrika.
- Pall Mall er det mest vanelig røykmerket her. Den lages forresten av British American Tobacco Company.
- De mest populære magasiner her nede er ikke sladreblader. Det er derimot bryllupsplanleggingsmagasiner som My Wedding etc.
- Alle som er hvite er alltid amerikanere.
- Antall ansatte på en helt ordinær bensinstasjon er 4 til å ha i butikken. 1 i kassen. 2 til å rydde varene. 1 vakt til å holde de utkikk på både de ansatte og kundene. På utsiden er det 2 til å fylle bensinen/dieselen til kunden. 1 til passe på at dette går greit for seg. I tilegg 1 eller 2 karer til å være på hjulverkstedet. Dermed er det totalt 8 – 9 ansatte på en ordinær bensinstasjon.
- Skiltet som beskriver at det er vei arbeid står det klart”Men at Work”.
- På Tides Supermarkedet har de en fryser som er fra Diplom Is.
- Morgenen for en Ugander begynner kl 0500. Dagen begynner 1200 og kvelden er fra 1700.
- Bergen Cookies som kan skaffes er importert fra Polen.
- De fleste parker blir brukt. Som oftest er det ikke sitteplasser eller søppelkasser der. Så folk sitter på bakken. Utenom Parken som er ved Crested Tower/Nile Avenue. Den er alltid tom for folk.
- Crested Tower er halvveis statelig kontorbygg og EU hovedkvarter i området. En annen del av tårnet er ett kasino.
- I Jinja Road ligger Irans handelssenter i Kampala.
- Sandolin oljemaling produsent har sponset store deler av Kampala med blomsterkasser som står i veien for fotgjengerne.
- Batook – Mustaka er Saudi Arabisk tyggegummi som du kan få tak i Kenjoy Supermarket, Bukoto, Kampala.
- (Hvis) Du ser store gule søppelkasser i sentrum. Så er disse åpne for publikum til å kaste søppel i dem.
- En del plasser står det skilt som forteller at hvis du dumper søppel her så får du en bot på 50 000 shillings. Ofte ligger det ved siden en svart pose med søppel stolpen til skiltet.
- Den ene forretningen kan være en katolsk bok butikk. Nærmeste naboen er en klubb/bar.
- Tilhørende tilbehør til kasseapparet. Er en ansatt til å pakke posen med de innkjøpte varene.
- Rett ved siden av ett av FNs hovedbygninger ligger Algerie sin ambasade.
- Kampalas hovedpolitistasjon har ingen resepsjon.
- Hvis en person i Uganda spør om flask så mener de termos.
- SC Villa er regjerende vinnere i toppserien i fotball.
- Mbale ønsker å få Storbystatus(City) ikke bare være by(Town).

Er det noe du lurer på eller føler som glemt. Gjerne gi en kommentar.

Eastern Confrance 08

Mbale

Se for deg en vanelig van med 7 seter. Vanelig vis hadde det vært det max vært 7 pasasjerer i denne på en tur. Ikke har ser du. Her teller ikke setene alene. Du har en rad med seterygger som teller også. Derfor er bilen lisensiert til å ha 9 pasasjer. På vår tur var det ikke ni pasasjerer. Det var 11 pasasjer. Virker ikke dette naturlig? Spesielt når du skal reise 4 timer + pauser. La meg fortelle hvorfor jeg har denne ingressen.

I helgen reiste vi som Focus Uganda team til Mbale for å ta del i Eastern Confrance. Antall deltakere var ca 80 og de fylte ett hus på tilholdstedet som egentlig en blindeskole som ble bygget av Christoffel Blindemisjon(Vest Tysk organisasjon) i 1986. Jada, det virker helt naturlig i Uganda.

På fredag skulle vi reise i 0500 fra Focus Hovedkvarteret. Det ble i 7 tia. Heldigvis har jeg hatt tidlig skift på CB ellers hadde jeg slitt mer enn det jeg gjorde. På grunn av ventingen sovnet jeg foran huset til Sam. Vi kom oss i bilen. Skvisa inn bak med OJ, Dennis og Peter. De to andre er med i ett læringsprogram fra Focus som seff skulle også på Conferansen. Turen var grei den. Kjørte igjen igjennom en skog(med ett eller annet navn). Forbi åkre med Ris, matåki, casava, mango osv. Til vi kom til Jinja. Der vi hadde vårt første stopp. Fikk strekt beina og ikke minst luft. Kjøre videre, det gikk fort og bilene rundt kjørte som rånere rundt omkring i usedvanelig fart.

Plutselig, ut av intet ble vi stoppet av hvem andre enn de ufattelige herr (pålitelige) politi. Med riflemunningen som bankeinstrument på bilvinduet. Det sto 3 andre biler foran oss som også var stoppet. Dennis sa”de har bare lov til å stoppe en bil av gangen, så de vil bare ha pengene”. Politimannen spurte med en tverr tone ”kan jeg se forsikringslappen?”. Sam begynte å lete rundt og fant den ikke i begynnelsen. Politimannen mistet tålmodigheten og gikk bort og stoppet en Coca Cola transport. I mellomtiden fant de den. Da hadde det allerede gått litt tid. En annen vakt kom også bort. Sa at den hadde gått ut og vi måtte til politistasjonen. Lappen var stygg og vanskelig å se på. Politiet satte seg inn i bilen som allerede som var ganske full. Nå var det 12 pasasjerer i en 7 seters bil. Radioen skrudd av. Total taushet. Inntil vi var inne i handelssentrum ute i intet mellom Jinja og Mbale. Kjørte inn til krysset i handelssentrumet ved siden av politistasjonen. Sam og politimannen gikk inn på stasjonen. Samtidig var det ei sur kvinne som skrek i døra til stasjonen. Sam var der inne lenge, kanskje en halv time(det føltes i allefall som en liten evighet). Han kom ut ganske stille og var rolig. Begynte å kjøre med en gang han satte seg inn. Lappen viste heldigvis at den ikke hadde gått ut ennå. Alle var takknemlig for det og resten av turen gikk smooth til leirplassen på utsiden av Mbale.

Når vi kom fram var programmet for dagen allerede begynt. De hadde begynt dagen før faktisk. Med en gjesteforeleser som snakket om hvordan man skulle kle seg og være skikkelig kledd. At kvinner ikke skulle friste menn med sine klær. Kristne skulle for all del ikke drikke alkohol og røyke. Fordi det var noe som gav galt inntrykk. Rett å slett alt var rettt fram. Hun var også stolt av klæra ho gikk i fordi de kostet bare totalt 80000 shilling = 250 nok(dress). Etter dette fikk vi tilbud om å reise og se sentrum av Mbale av ei vi bli kjent på Leadership Summit i Gerenge. Vi takket ja, og skal si at Mbale er en rolig by. Der boda boda sjåførene ligger åpå motorsykkelen og bare venter på at du skal sette deg(helt omvendt av Kampala der de maser for å få akkurat kjørt deg). Gateselgerne så snille som engler. Tørr nesten ikke å rope på deg. Venter rett å slett til du kikker på varene. Virker rett å slett som de ikke er interresert i å selge varene sine. Byen er fin med fjell rundt. Langt bak bakkene er Mount Elgon og Sipi Falls liggende å vente på flere turister. Se for deg noen doble gater med en ende ved ett rosa klokketårn. Da har du Mbale sentrum i ett lite nøtteskall. Seff med flere detaljer, Zain, MTN, Mango reklamer. Byen er alikevel stille. Markedet i byen var fult med all slags varer. Gateselgerene hadde alt fra Pall Mall til fake rollex som ekte afrikansk marked. Fult av frukt og grønt å mye annet dill.

Langt bak denne bakken er Mount Elgon.

Vi kom oss tilbake til conferansen etter litt tid. Fikk med oss kveldsmaten og noe mer bibeltimer. Før vi fikk en seng med de stiveste fjærene som eksisterer(takk Samuel(Ikke Sam, ikke bli forvirret) ett eller annet for å gi meg sengen uansett!). Kom oss opp på lørdagen. Etter litt om og men. Så skjedde det noe som aldri har skjedd i min korte/måned lange opphold i Uganda. Jeg frøs i Uganda. Frøs. Ja, du leste rett; Frøs! Låg i senga og frøs. Plutselig dukket OJ opp på siden av meg og spurte hvordan jeg hadde det. Svarte ærlig. Han ble overrasket. Gav meg soveposen. Sa at han hadde lagt på siden svart te(siden han vet hvor lei jeg er av den søte melketeen). Etter en liten time der han var på bibeltime av ett eller annet slag. Fikk vi tilbud om å reise til byen å skaffe noen medisiner. Fordi Sam(ikke han som gav meg sengen) skulle inn alikevel. Vi fikk litt tid inni byen. Der vi fikk ett par tabletter(som jeg mest sannsynlig måtte hatt resept for å få tak i Norge + betalt mer enn 3 kroner for). De lindret med en gang på magen. Vi gikk rundt til plasser vi følte oss konfetable med. Åt litt hvit meny(chips and sausages) på grunn av magen så ville ha ”relativ” trygg mat. Gikk rundt og skaffet vann og andre viktige artikler. Ho vi kjente hadde invitert oss på noe som kaltes wedding introduction: som er en introduksjon for to familier. For å vite hvem den aktuelle maken(brud/brudgom) er.

Brudegave opplesning på Wedding Introduction

Nå ble vi kjørt langt ute i gokk. Forbi ett par små handelssteder utenfor Mbale, en hel del hus malte med MTN, Zain, Warid & Mango farger. Etter en kjøretur på ca 20 minutter dukket vi opp midt ute i intet. Har ingen anelse hva det heter her. Bare at det er utenfor Mbale District og i rettning av Kenya. Der var det en del slitne japanske biler og partytelt med masse blå Pepsi plast stoler. Hørte noen snakke i mikrofon fra 15 meters avstand eller noe. Vi gikk igjennom en liten hvit inngang og ble ført til noen stoler, to stykker gikk ut av sine stoler og gav dem til oss. Merkelig greier, smiler og setter seg ned. Mennene 5 meter ifra meg snakker på lokalt språk med noen engelsk ord innimellom. Forstår derfor ”relativt” mye av det skjer. Plutselig kommer det flere jenter dansene framover nær scenen. Publikum ler og vi ser på hverandre og ler. Fordi vi forstår så å si ingenting. Ho som har invitert oss har heldigvis satt oss på siden av moren. Som begynner å forklare oss hva som skjer. Det som skjedde og skjedde flere ganger var at klanen til hun som skulle gifte seg. Kommer ett par ganger med andre jenter(gamle, for unge og de som har lyst) for å tulle med klanen for mannen. Dette skjer ett par ganger før de gir fra seg kvinnen som skal gifte seg. Noe mer som skjer er at flere menn går ut for å diskutere brudepris. Etter litt tid med en musikant. Kommer de tilbake med innpakte gaver. Få minutter senere forteller konfransier hvem gavene er fra(hørtes i alle fall slik ut ellers var det hva som var gaven). Gledeshyl kom fra de eldre kvinnene her ettersom ting/folk ble lest opp. I mellom alt dette var det tusen blikk fra ungene som lurte på hva vi gjorde her. Vi kom der i 3-4 tia og det var ferdig rundt 7- 8 tia. Solen hadde gått ned i allefall for en til to timer før det var ferdig.

Ble kjørt fra Gokk til leirplassen og conferansen. Der vi fikk en beskjed at vi nordmenn var jo en ”stamme” så vi måtte jo ha en Skit/sang eller lignende som var typisk norsk til Culture Night. Vi hadde ca 15 min på å både ha kontroll og ha noe på scenen. Det ble ”Å du som metter”, vinking fra Kongen på ballkongen, skigåing, slalom, roing & fjelltur med kvikk lunsj. Tror vi leverte det de forventet selv om sikkert ikke tonene i ”å du som metter” var så veldig pene. Var blitt totalt utslitt. Gikk på rommet for å slappe av. Det endte opp i søvn som endte 8 tia søndag.

Søndagen våknet jeg til te på siden og annet dill. Det ble en stille start. På grunn av min stopp i går ble det klart fortalt fra OJ at jeg skulle slappe av så jeg orket å reise til Kampala. Ok det ja. Det ble utrolig varmt inne på rommet. Gikk dermed ut på utsiden for å finne et tre med lun skygge. Ble ikke lenge med pause før ett par gutter gikk bort og spurte hvordan det var å være Mzungo. Om det eksisterte ett land hvor de kunne forandre huden fra svart til hvit. Fordi de hadde hørt at dette eksisterte. Prøvde å holde meg seriøs(var vanskelig), men fikk sagt klart at det eksisterer ikke(selv om Michael Jackson var i tankene).

Etter ett par timer så var det tid for avreise. Var fortsatt sliten, men medisin fungerte så den lot meg ha energi nok til å klare meg litt til. Da fant de ut at bilen hadde flatt dekk. Sam(ikke han som lånte meg sengen) bestemte at meg og 2 til skulle sitte i bilen til nærmeste handelssentrum før Mbale for å fikse problemet midlertidlig. Mens de andre gikk dit(for da kunne bilen bli reparert samtidig som de gikk). Vi kom fram først var det en som ville hjelpe, men han ville at vi skulle kjøre en merkelig rettning. Så Sam lot han bare gå ut. Så såg han dem som hadde sett problemet på leirplassen. De fant litt etter litt alt mulig av utstyr og prøvde å løfte bilen litt opp slik at de kunne få luft inn i dekket. Tiden gikk og vi var stående på stedet hvil for 30 minutter ganske enkelt. Rett foran en kafe. 20 min fra Mbale eller så. Flere person løpte etter verktøy. Skrujern, skiftenøkkel og alt annet som de hadde. En kar dukket faktisk opp med en sykkelpumpe. Ja, en sykkelpumpe. Jeg tuller ikke en sykkelpumpe. Som du bruker for å puffe luft inn i sykkelhjul. En sykkelpumpe. Den ble satt inn i hjulet for derretter av to personer manøvrert slik at det kom inn nok til at bilen skulle nå inn til Mbale. Ett lite mirkal at vi klarte å nå inn til Mbale på ett dekk som var pum-pet opp med sykkelpumpe. Der ble vi fort en time på grunn av vasing på høyt nivå. Der Sam følgte med arbeiderne med argusøyne for å se om arbeidet var ok. Det var en splint som hadde kommet inn i hjulet. Etter at hjulet var passe tett. Så ble dekket testet om det var ok med 11 pasasjerer og masse bagasje. Ikke bare bilen: hvordan den skulle være iforhold til asfalten. Flere av de andre hjulene ble deretter også fylt på. For så å betale for gildet og komme seg avgårde.

Mbale

Vi kom oss på veien 2 timer og ett eller annet forsinket. Turen ellers tilbake til Kampala gikk smertefritt. Ett stopp i Jinja for alle. Der det ble inkjøp av litt å ete(chrisp og Maize). Ellers kjørte vi videre, gjennom skogen og noen snarveier om Ntinda(rundt der Anders & Fredrik bor) for å slippe unna de verste køene inn til Kampala. Ja, jeg la merke til Taste Budz, Yes. Vel hjemme. Mwebare. Pst: Lite stoney i det siste. Får ta det igjen i Kampala.