Snike i Bankkø med bevæpnet vakt. Helt Ok, hvis du kjenner kasseren selvfølgelig.

Stanbic

For den kjente leser av denne bloggen så har jeg ikke skrevet mye om venner, men i Uganda kan du komme langt med dem. I Norge også bare ikke på slike ting som her nede. Hjemme kan de gi ideer og støtte deg igjennom både harde og gode tider(dere vet hvem dere er). Være vekke fram dem samtidig som du vet at når du møter dem igjen vil alt sånn cirka være slik som når dere møttes sist. I Uganda derimot der du blir venner etter å ha møttes bare to ganger. Kan det gi litt andre konsekvenser. Der de kan tilby deg herlige tjenester som hjelper din hverdag. Spesielt hvis du besøker dem i arbeidstiden på bedriften som de jobber på. Så jeg kan takke vennskap at vi har allerede sett forskningsselskapet URI. Nå ettersom vi har vært en tid i Uganda. Skaffet en drøss med visitkort og venner som til advokater, tannleger, drosjesjåfører, elektronik forhandlere, New Jerusalem 2000 Limited(klesbutikk by the way), safari, sportsforretninger, direktøren for Uganda Safety Council limited etc.

Etter en liten tid så har du ett par kort å lene deg på og kontakter når du trenger det. Det som er godhistorien er at vi kjenner en kasserer i en Stanbic Bank. Ikke hovedfilialen eller en stor en. Bare en liten og grei en. Siden han har besøkt oss hjemme så har han lovt å hjelpe oss med alt som trengs i banken hans. Noe vi prøvde ut og tenkte var lurt. Så vi gikk inn i fillialen hans. Der var det 2 personer som hjalp med råd om sparing og nystarting av konto. Det var også to kasserere den ene som vi også kjente. Vi gikk inn det var 35 + inne i det lille lokalet. Vi gikk inn og tenkte hey, det er to timer til stenge tid. Noe som aldri kommer til å skje at vi kommer igjennom denne køa før det. De bruker ca 5 min pr kunde alikevel vil vi ikke komme forbi disse. Så vi gikk sakte ut døra. Etter oss kommer vakten. Vakten hilser vi høffelig på og han spør hvorfor vi går. Vi sier det er lang kø og at det er bedre at vi kommer en annen dag. Svaret hans er noe slik: kammeraten deres har ordnet det som trengs til dere. Så jeg kan føre en av dere fram til kassen, mens denne andre får hjelp etter på. Noe som skjedde. Jeg gikk på siden av begge køene med en bevæpnet vakt. Forbi to køer fram til kassen. Hilset høffelig på kammeraten våres. Som smilte og var glad for at vi besøkte fillialen der han jobbet. Han holdte på med en annen kunde samtidig. Etter det spurte ham hva jeg hadde i tankene. Det var å veksle store sedler til små. Noe som ble gjort kvikt. Samtidig som han holdt på med to andre kunder. I mellom tiden fikk Ole Johan hjelp av som var alamert av kameraten våres. Så Ole Johan snakket med han andre. Fikk satt ting i gang. Jeg var allerede ferdig. Kom bort spurte hvordan det gikk. Jo, de teller på insiden penger for meg. Så 10 minutter senere kommer småpengene fram som Ole Johan hadde spurt om. På grunn av dette vennskapet har jeg 50 000 Uganda shillings i 500 og 200 mynter(en liten pose med småmynt). 150 000 i 1000 sedler(ferske rett ut av sedelpressen til sentralbanken). Noe som vil gjøre hverdagen pigade mye lettere. Både med Kalerwe marked, boda boda sjåførene, taxiene etc

Jeg har liten tro på at hvis jeg hadde møtt en kar to ganger i Kristiansand. Ville tilbudt meg om å få VIP tjenester i sin forretning for slikk og ingenting. Det hadde vært herlig, men lite sannsynlig. Its Africa. Its Uganda.

Dagene går og går

Wandegeya

Skiten siger innover gatene og regnet lager kaos(spesielt i traffiken og strømmen går gjerne). Utenom dette så er Kampala en fin plass å være. Folket vil gjerne ha dobbel pris av en siden man er hvit. Gjerne få telefonnummeret/mail adressen på Taxien fra byen eller få deg til å betale den. Etter å bare møtes for første gang for 2 minutter siden. Kampala er fortsatt en fin plass å være.

Dagene på kontoret er noe for seg selv. Selv om du vet om tidspunktet alt er satt opp. Så kan du egentlig glemme viktigheten av å være presis. Det gjelder afrikansk tid. Just a moment. Give me 5 minutes. Noe som oftest ender opp i en halv times venting for å få skrive under ett relativt unyttig papir eller kvittering på noe som er betalt. Fortsatt er det fint å være i Kampala.

Har vært på møte/gudstjeneste på anglikanske kirken All Saints. En 70 år gammel kirke, med kirkeklokker og orgel. Dette var ett møte av en annen verden/karakter. En atmosfære av søvnløshet og angst kan jo sprekke ryggen og ønske etter sukker kommer ganske kvikt i slike situasjoner. Heldigvis hadde teamkompisen tatt med Menthos. Så møte/gudstjenesten ble reddet. Prøvde å følge med på bønnene og sangene som kom om en annen. Pluss opplesningen av de som hadde spørt om å gifte seg: første og andre gang, ble ropt opp. Lite pinlig? Ok, så jeg var lost der jeg satt bakerst i en ukjent verden. Orgelet sang for full musikk. Sangen blant publikum gikk i ujevnt tempo. Presten ledet både sangen og møte/gudstjenesten med stiv kvitret stemme som var vanskelig å få med seg. Når taleren Dr. ett eller annet kom opp. Satte folk seg ned. Hørte lydig etter. Jeg derimot spurte igjen om enda en menthos. Team kompisen min syntes hele seansen med anglikanske var morsomt. Kan skjønne det, uten tvil. Det kom til nattverden. Da fikk vi sett på tiden og med tanke på flere avtaler som vi hadde senere den dagen. Så kom vi fram til at vi skulle snike oss ut når folk begynte å gå fram. Noe vi gjorde. Enda er det fint å være i Kampala.

Dessuten så har vi også vært på bedriftsbesøk. På erverdige URI – Uganda Resarch Institute som er rett ved Pepsi sin fabrikk(bare så du vet det). Ikke at det var særlig planlagt besøk. Vi skulle egentlig på Shoprite og se oss rundt. URI viste ikke vi som team eksisterte før vi kom oss inn porten. Vi kom inn porten. Gikk noen meter til, så løper sikkerhetsvakten etter oss. Roper og hoier som om vi krysset landgrensen uten pass. Etter om og men, så skriver vi oss inn i ett register med både adresser og telefonnummer(satte på alt det norske: håper han koser seg). Deretter gikk vi inn igjen. Fikk sett på forskjellig papir. Hvordan det ble til papir. Det er ikke snakk om papyrus eller tre papir. Nei, banan, annanas & bomull som det ble laget papir av. Som en eller annen gang seinere kanskje kommer ut på markedet. Vi skulle ikke bare få se den avdelingen. Gleden var på deres side. Så vi fikk se både kjøttavdelingen og en drøss til. Hvis vi kommer tilbake skulle vi få se resten også. En fun fact: Vi har gjort det samme som Japanske direktører for større bedrifter. Besøkt URI og skrevet hva vi syntes var kult av nyvinninger. Å være i Kampala er fint akkurat nå.

Pst – Brustest + er her. Endelig har Miranda Pineapple(Annanas) kommet til det lokale supermarkedet. Dermed en minitest(les saken:Chamuka and Win, for hele brustesten). Noe som jeg dessverre ikke vet. Er om alle som leser har drikket Annanas brusen som selges i Molde området. Fordi denne ligner, ligner veldig. Bare litt søtere seff. For alt må være veldig søtt. Ettersmaken blir liggende i munnviken uten å være påtrengende, bare ett lite hint om at det hadde vært godt med en slurk til. Noe det ender opp med så lenge du har denne slags brusen. Må også gi en karakter på den i samme skala som forrige gang. Bare for å ha en skala å holde fast i. 0 er flasken mer verdt enn innholdet. 5 er kjøp deg kasse og del i nabolaget. Min karakter blir 3,6. Akkurat som Miranda Fruity. Jada, det er fortsatt muligheter for at det er bra i Kampala akkurat nå.

Miranda Pineapple

Så hvis du lurer på om jeg bare drikker Stoney. Sitter på kontoret og venter på signere noen papirer. Bruker opp Ush(Uganda Shillings) på lokale supermarkedet eller ligger og sover i Kampala. Da tar du grundig feil. Ja, jeg drikker av å til stoney. Signerer av å til papirer. Må av å til bruke Ush på det lokale supermarkedet. Gjør det ikke hele tiden. Bare av å til. Dagene går og går. Det har vedvart med å være fint i Kampala.

Chamuka and Win

Nå er den Store dagen her. Brustesten er her. Man skal holde det man lover. Uten tvil. Intet nytt under solen. Ikke en gang her eller der. Man går ned med tomflasker(glassflasker only) og kjøper samme mengde nye flasker. Ellers betaler du ekstra pant(200 Shilling pr flaske). Nok om praktisk info. Her er selve introen. Den inneholder brus av variable smaker uten sitrus pga testerens diskvalivisering regler(det vil si allergi). Panelet er en person som hadde 3000 Uganda shillings(12 NOK), 600 Shilling pr Brus. Litt tid til å smake på de forskjellige. For deretter å skrive og ta bilder. Karaktersystemet er slik: 0 er flasken vært mer enn innholdet. 5 er kjøp deg en kasse og del ut i nabolaget.

Skal først introdusere de brusene som er med i testen. De aktuelle er første den verdensomspennende Coca Cola. Ikke Zero eller Light. Bare den helt ordinær Coca Cola. Nummer to er en annen slager Pepsi. Ikke Light eller Max. Bare helt ordinær Pepsi. Treeren er en lokal en med navn Spar Letta: Stoney Tangawizi kalt Stoney på folkemunnet. Fjerde er den lokale Miranda Fruity. Den siste finalisten er Krest: Tonic Water også lokal kalt Krest.

1. Coca Cola:

En av verdens mest kjente brus. Alle har hørt om den. Den eksisterer også her. Søt og god. En deilig ettersmak. Som alt annet i dette landet er søtheten på ett helt annet nivå enn i Norge + mindre kullsyre enn den. Selv i glassflaske. Er ikke avskyelig. Leken på tungen rett å slett. Bare litt vell søt for meg. Karakteren er 3,1.

2. Pepsi:

En annen storhet i bransjen som alle har hørt om. Seff er den her ellers hadde jeg ikke testet den. Drikker vanligvis ikke Pepsi i Norge, dermed ingen grunnlag for å kommentere i forhold. Det jeg derimot kan si den er overraskende god her. Ikke så usedvanelig søt, ja du kjenner sukkeret. Ettersmaken er der men den dreper ikke første inntrykket. Kullsyren er betraktelig sterkere enn kolaen og vekker oppsikt i munnviken. Rett å slett en liten luring. Nå skal gjøre noe jeg sjelden ville gjort hjemme. Gi mer skryt til Pepsi enn Cola. Men, her må det gjøres. Karakteren 3,4.

3. Stoney:

En lokal brusvariant fra Coca Cola Company. Ingerfærbrus som fuser i kjeften eller lager merker på himmelen(øvre munngab) om du vil. Har aldri smakt noe lignende. Det er ikke sært eller sjenerende det som hender i munnen. Smaken blir liggende å yppe til en ny runde. Så du tar gjerne en ny en med en gang. Kullsyren er på en måte underlagt ingefæren som jobber i munnen så den er ikke så veldig merkbar. Clouet på hvorfor denne er så god ligger akkurat der. For denne her er ikke veldig søt eller veldig forfriskende utenom ingefæren som ligger i munnen. Derfor er denne sykt god. Den slår Colaen lett og slår også pepsi med ett steinkast. Karakteren 4,5.

4. Miranda Fruity:

Miranda er en brusserie produsert av Crown Beverages i Uganda for Pepsico. Jeg tester bare en av mange varianter. Det finnes også smaker blant annet Ananas, Appelsin og Sitron. Den som ble tatt ble valgt fordi den fikk jeg tak på lokale supermarkedet, enkelt og greit. Dette er en bringebærbrus, en usedvanelig søt en. Hvis du har prøvd Eventyrbrusen til Hansa eller Coca Colas Julebrus i Norge og liker de to variantene så har du Ugandas svar på den her. Bare litt søtere seff. Kullsyren biter ikke fast akkurat, men den søte smakene mellom leppene gjør det. Nesten litt for mye. Legg merke til ordet nesten. Fordi du merke det tydelig, men du får ikke følelsen at det er feil. Derfor lar du det alltid gå greit. Helt til neste gang du kjøper denne brusen. Karakteren er 3,6.

5. Krest:

Dette er merkelig fenomen fra Coca Cola Company i Uganda. Du ser den overalt så å si i forskjellige størrelser. Smakstesten: Først får du en overdose av kullsyre i kjeften deretter en sær ettersmak som er udefinerbar. Ikke noe særlig karakter oversmaken og ingen anelse av kos i smaken. Bare rett å slett en uggen ettersmak som ikke vil gå vekk. Krest er rett å slett ikke tingen. Karakter 1,5.

Konklusjon:

Det er bare en brus her som jeg gjerne vil slippe å få servert. Alle de andre drikker jeg gjerne. Bare Stoney er soleklare favoritt. Ingen over ingen ved siden. Noe som slo meg ut var at Pepsi var en smule bedre enn Coca Colaen. Dette er noe jeg ikke ville sagt om de norske versjonene av de samme merkene. Miranda serien virker som en god serie. Skal prøve Ananasen når sjansen byr seg og den er tilgjengelig. Dessverre fikk den ikke være med her. Men ey, det er mer nok for denne gangen.

Husk: Dette er hvordan jeg syntes dette smakte. Du har kanskje en annen opplevelse av samme drikken. Så slapp av, nyt en kola eller Stoney. Its just guidlines not code of conduct. Ps: Chamuka And Win er en konkurranse lignende smileys, bare under korkene på både Pepsi og Miranda, hvis du får noe annet enn Chamuka and Win på korken så vinner du en bil. Chamuka betyr til lykke til. Dette er kanskje ett argument for å kjøpe Pepsi eller en Miranda.